§ 17-2. Forutgående medlemskap for avdøde

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Avdøde må ha vært medlem i trygden, eller hatt pensjon eller uføretrygd, i de fem siste årene.
Unntak finnes for unge avdøde, for lange medlemskap og for tidligere opptjening på minst ett grunnbeløp.
Tjeneste i internasjonale organisasjoner teller ikke mot vilkåret.

Lovteksten ordrett

§ 17-2. Forutgående medlemskap

Det er et vilkår for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle etter dette kapitlet at den avdøde i de siste fem årene før dødsfallet

var medlem i trygden eller
mottok pensjon eller uføretrygd etter denne loven.

Ved vurderingen av om vilkåret i første ledd bokstav a er oppfylt, ses det bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av. Vilkåret er ikke oppfylt dersom den avdøde var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uføretrygd fordi vilkåret om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt.

Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom den avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet og da

ikke hadde fylt 26 år, eller
hadde vært medlem etter fylte 16 år med unntak av maksimum 5 år.

Den gjenlevende har rett til ytelser etter tredje ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.

Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden ved anvendelsen av bestemmelsen i første ledd bokstav b. Det samme gjelder tidsrom med pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende ektefelle.

Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til grunnbeløpet. Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon etter kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 17-2

Hva betyr dette?

Paragrafen setter et krav til den som er død, ikke til den som lever. For at gjenlevende skal ha rett til ytelser, må avdøde ha vært medlem i trygden, eller mottatt pensjon eller uføretrygd, i de fem siste årene før dødsfallet. Tid som avdøde har tjenestegjort i internasjonale organisasjoner som Norge er med i eller støtter, teller ikke. Var avdøde arbeidsufør, men fikk ikke uføretrygd fordi han eller hun ikke hadde vært medlem lenge nok, er vilkåret ikke oppfylt.

Loven har flere unntak fra femårskravet. Var avdøde medlem ved dødsfallet og under 26 år, gjelder ikke kravet. Det samme gjelder om avdøde hadde vært medlem etter fylte 16 år, med et hull på inntil fem år. Da får gjenlevende likevel ytelser tidligst fra det tidspunktet avdøde ville ha vært medlem i ett år, om dødsfallet ikke hadde skjedd. Et eget unntak gjelder når avdøde var medlem ved dødsfallet og kunne fått en ytelse av tidligere opptjening på minst ett grunnbeløp. Ytelsen regnes da ut som alderspensjon, ut fra poengår og medlemsperioder.

Enkelte typer pensjon teller på lik linje med pensjon fra folketrygden. Det gjelder avtalefestet pensjon med statstilskott og pensjon fra en lovfestet ordning som er tilpasset folketrygden. Tid med slik pensjon teller altså med når man vurderer avdødes tilknytning til trygden.

Vilkåret har en søsterregel for uføretrygd i § 12-2, som også krever fem års medlemskap og har tilsvarende unntak for unge og for dem som har hatt medlemskap over lang tid. Utover dette er § 17-2 det første av flere vilkår. Gjenlevende må også selv være medlem (§ 17-3) og oppfylle kravene om ekteskap eller barn (§ 17-4). Alle disse må være på plass for at omstillingsstønad etter § 17-5 kan gis, og størrelsen følger av § 17-6. Dødsfall etter yrkesskade har egne regler i § 17-12, som viser hit, og § 17-10 og § 17-10a bygger på de samme vilkårene.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →