Hva betyr 3,2 G i inntektskravet?

Hva G er

G står for grunnbeløpet i folketrygden. Det er en beregningsfaktor som brukes til å regne ut mange ytelser fra NAV, og som andre regelverk lener seg på. Etter folketrygdloven § 1-4 fastsettes grunnbeløpet av Kongen og reguleres hvert år med virkning fra 1. mai, i takt med lønnsveksten.

Fordi G følger lønnsveksten, følger også inntektskravet med. Det er poenget med å bruke G i stedet for et fast kronebeløp. Les mer om hva grunnbeløpet (G) er.

Grunnbeløpet har vært:

• 130 160 kroner fra 1. mai 2025
• 136 549 kroner fra 1. mai 2026

Slik blir 3,2 G til kroner i 2026

Inntektskravet har to deler, og de regnes litt ulikt.

Kravet til inntekt fremover regnes av den G som gjelder nå. Med G på 136 549 kroner blir 3,2 G lik 436 957 kroner i året før skatt. Det er omtrent 36 400 kroner i måneden. UDI justerer dette beløpet i mai.

Kravet til inntekt i fjor regnes av gjennomsnittlig G for kalenderåret. Grunnbeløpet endres jo midt i året, 1. mai. For 2025 var gjennomsnittet 128 116 kroner. 3,2 ganger det gir 409 972 kroner, som er kravet for inntekten i 2025. UDI justerer dette beløpet i januar, når et nytt år er avsluttet.

Det betyr at kravet til fjorårets inntekt alltid er litt lavere enn kravet fremover. Lønnsveksten gjør at G er høyere nå enn i gjennomsnitt i fjor.

«Før skatt» betyr bruttoinntekt

3,2 G er et krav til inntekt før skatt. Det er altså bruttolønnen som teller, ikke det du får utbetalt etter skattetrekk. For fjoråret ser UDI på lønnen arbeidsgiveren har meldt inn til Skatteetaten.

Ikke all inntekt teller. Lønn, sykepenger, foreldrepenger, uføretrygd, alderspensjon og studielån eller stipend kan regnes med. Økonomisk sosialhjelp, bostøtte, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, barnetrygd og penger på konto gjør det ikke.

Fra 2,7 G til 3,2 G

Inntektskravet var tidligere 2,7 G. For søknader som ble registrert og betalt fra 1. februar 2025, ble kravet hevet til 3,2 G. For fjorårets inntekt var det en overgangsperiode: Søknader som ble behandlet før 1. februar 2026, ble vurdert mot 2,7 gjennomsnittlige G for fjoråret. Søknader som behandles fra 1. februar 2026, vurderes mot 3,2 G.

Ble søknaden din registrert og betalt før 1. februar 2025, gjelder fortsatt det gamle kravet, også om saken avgjøres senere. Det kravet er 368 683 kroner fremover og 345 914 kroner for fjoråret. De samme beløpene gjelder ved fornyelse når den første søknaden ble sendt før 1. februar 2025.

Hjemmelen for kravet er utlendingsloven § 58, og selve beløpet står i utlendingsforskriften.

Deltid: hvor høy må lønnen være?

Jobber du deltid, må lønnen for stillingen du faktisk har, nå 3,2 G. Det er ikke nok at full stilling ville gitt nok.

Med kravet fremover på 436 957 kroner betyr det:

• I 100 prosent stilling må årslønnen være minst 436 957 kroner.
• I 80 prosent stilling må årslønnen for full stilling være minst 546 196 kroner.
• I 50 prosent stilling må årslønnen for full stilling være minst 873 914 kroner.

Har du to deltidsjobber, kan inntekten legges sammen, så lenge begge er lovlige og meldt inn til Skatteetaten.

Andre G-krav du kan møte

3,2 G er kravet til den som skal hente ektefelle, samboer eller barn. Andre ordninger har andre G-krav, og det er lett å blande dem:

• Mottar referansepersonen alderspensjon eller uføretrygd, gjelder egne beløp. Endringen til 3,2 G gjaldt ikke dem.
• For permanent oppholdstillatelse er kravet til egen inntekt lavere og regnes på en annen måte.
• For norsk statsborgerskap kan inntekt over et visst G-nivå gi kortere krav til botid.

Sjekk derfor alltid hvilket krav som gjelder for akkurat din søknad.

Kort oppsummert

• 3,2 G i inntektskravet betyr 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden, regnet før skatt.
• Fra 1. mai 2026 er kravet til inntekt fremover 436 957 kroner i året.
• Kravet til fjorårets inntekt regnes av gjennomsnittlig G, og for 2025 er det 409 972 kroner.
• Beløpet fremover justeres i mai, og beløpet for fjoråret i januar.
• Søknader registrert før 1. februar 2025 følger det gamle kravet på 2,7 G.