§ 6-5. Nærstående og samlet eierandel i finansforetak

Paragrafen utvider hvilke eierandeler som teller med når en eiers andel skal vurderes. Andeler som noen i eierens nærmeste krets eier eller kjøper, regnes på lik linje med eierens egne. Det gjelder både direkte og indirekte eierskap. Slik samles andelene som i praksis hører sammen.

Kretsen omfatter for det første ektefelle og partner, og den eieren deler husholdning med. Dernest kommer eierens mindreårige barn. Også mindreårige barn til disse personene teller, hvis barna bor i samme husstand som eieren. Videre regnes selskap i samme konsern som eieren, og selskaper eieren kontrollerer, alene eller sammen med de nærmeste. Til slutt kommer personer eieren antas å ha et forpliktende samarbeid med om å bruke aksjeeierrettighetene.

Hva bestemmende innflytelse betyr, framgår av aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3. Et selskap er morselskap i forhold til et annet hvis det har bestemmende innflytelse over det, for eksempel ved å eie flertallet av stemmene eller ved å kunne velge eller avsette et flertall av styret. Rettigheter som morselskapet og dets datterselskaper har, regnes med, likeså rettigheter noen har i eget navn, men for morselskapets regning.

Er det tvil om en andel skal likestilles med eierens egne, avgjør departementet. Slike tvilstilfeller gjelder andeler eieren ikke selv eier.

Paragrafen er et hjelpemiddel for § 6-1, der meldingsgrensene står. Den henger sammen med § 6-2 (hva meldingen skal angi), § 6-3 (egnethetsvurderingen) og § 6-4 (tillatelsen). Andre steder i loven viser også hit, blant annet § 4-1 om kjøp av kvalifisert eierandel og etablering av datterforetak i annen EØS-stat, og § 17-1 om konsesjonskrav.

Eksempel: en eier har en mindre andel selv, mens et konsernselskap og et mindreårig barn eier hver sin del. Alt regnes sammen med eierens egen andel når grensene vurderes.