§ 6-3. Egnethetsvurdering av den som vil kjøpe stor eierandel
- Departementet vurderer om erververen er egnet som eier og om kjøpet er finansielt trygt.
- Omdømme, kompetanse, erfaring og økonomi hos erververen og de som kommer inn i ledelsen teller.
- Tilsynsforhold i konsernet og risiko for hvitvasking og terrorfinansiering vurderes også.
§ 6-3. Egnethetsvurdering mv
- erververens alminnelige omdømme, faglige kompetanse, erfaring og tidligere handlemåte i forretningsforhold,
- alminnelige omdømme, faglige kompetanse, erfaring og tidligere handlemåte i forretningsforhold hos personer som etter ervervet vil inngå i styret eller ledelsen av finansforetakets virksomhet,
- om erververens økonomiske situasjon og tilgjengelige ressurser er betryggende ut fra de former for virksomhet som foretaket driver eller må antas å engasjere seg i etter ervervet,
- om finansforetaket er og fortsatt vil være i stand til å oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav og andre tilsynskrav som følger av finanslovgivningen, særlig om konsernet foretaket vil inngå i etter ervervet, er organisert på en slik måte at det muliggjør effektivt tilsyn og effektiv utveksling av informasjon og fordeling av tilsynsoppgaver mellom berørte tilsynsmyndigheter,
- om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.
Paragrafen sier hva departementet skal se på når det avgjør om en erverver skal få kjøpe en kvalifisert eierandel etter § 6-1. Formålet er at foretaket får en forsvarlig og trygg ledelse. Departementet vurderer både om erververen passer som eier, og om selve kjøpet er finansielt trygt. Erververens sannsynlige innflytelse på foretaket skal telle med i vurderingen.
Vurderingen bygger på en liste med kriterier. Det ses på erververens omdømme, faglige kompetanse, erfaring og hvordan vedkommende tidligere har opptrådd i forretningsforhold. Det samme gjelder de personene som kommer inn i styret eller ledelsen etter kjøpet. Videre vurderes om erververens økonomi og ressurser er trygge nok for den virksomheten foretaket driver eller kan komme til å drive. Departementet ser også på om foretaket vil kunne oppfylle kravene til soliditet og sikkerhet, og om konsernet det blir en del av, er bygd opp slik at tilsynet kan fungere og tilsynsmyndighetene kan utveksle informasjon. Til slutt vurderes risikoen for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme i forbindelse med kjøpet.
Kriteriene må ses i sammenheng med resten av kapittelet. § 6-4 knytter tillatelsen til dem: departementet gir tillatelse i den grad erververen oppfyller kriteriene. § 6-1 er utgangspunktet, siden meldingsplikten og tillatelseskravet står der, og forskriftshjemmelen i den paragrafen nevner uttrykkelig at departementet kan gi nærmere regler om egnethetsvurderingen. § 6-2 regulerer hva meldingen skal angi, blant annet størrelsen på andelen. Reglene om nærstående i § 6-5 bestemmer hvilke andeler som regnes som eierens egne.
Eksempel: en erverver som selv skal inn i styret. Da vurderes både vedkommendes egen bakgrunn og hvilken innflytelse eierandelen gir.