§ 6-1. Kjøp av stor eierandel i finansforetak: melding og tillatelse
- Kjøp av en kvalifisert eierandel (ti prosent eller vesentlig innflytelse) må meldes til Finanstilsynet på forhånd.
- Kjøpet kan bare gjennomføres etter tillatelse fra departementet.
- Salg eller nedsalg under grensene må også meldes.
- Andeler etter avtaler og andeler til nærstående regnes med når eierandelen beregnes.
§ 6-1. Erverv av eierandeler i finansforetak mv
- eierandeler som vedkommende etter avtale har rett til å erverve på eget initiativ,
- eierandeler som vedkommende etter avtale har rett til å utøve stemmerett for, unntatt stemmerettsfullmakt som nevnt i aksjeloven § 5-2 og allmennaksjeloven § 5-2 når det ikke er gitt vederlag for fullmakten, og
- eierandeler som en person som omfattes av § 6-5 eier eller har rett til å erverve eller utøve stemmeretten for.
- eierne gis rett til vederlag på mer enn fem prosent av markedsverdien av eierandelene på tilbudstidspunktet,
- eierne gis rett til lån fra tilbyderen, eller
- eiernes rett til å utøve stemmerettigheter knyttet til aksjene begrenses.
Paragrafen setter opp kontrollen med hvem som eier store deler av et finansforetak. Den som vil kjøpe en kvalifisert eierandel (en andel stor nok til å påvirke foretaket), må melde fra til Finanstilsynet på forhånd. Grensen er ti prosent av kapitalen eller stemmene, eller en mindre andel som likevel gir vesentlig innflytelse i ledelsen. Melding kreves også når en eksisterende andel vokser forbi 20, 30 eller 50 prosent, eller når den gir bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse forstås som i allmennaksjeloven § 1-3: flertall av stemmene, eller rett til å velge eller avsette et flertall av styret.
Melding er ikke nok. Erverv som omfattes, kan bare gjennomføres etter tillatelse fra departementet. Også den som selger seg ned, har en plikt: Selger eller reduserer man en kvalifisert eierandel så den havner under en av grensene, må Finanstilsynet varsles. Kjøper flere sammen etter samråd, teller det som ett erverv. Dermed hjelper det ikke å fordele kjøpet på flere kjøpere. For foretak med egenkapitalbevis regnes andelen av summen av grunnfondskapital og eierandelskapital, eller av stemmene i generalforsamlingen.
Hvordan andelen regnes ut, er viktig i praksis. Man teller det man eier direkte og indirekte, pluss rettigheter man har etter avtale: retten til å kjøpe mer på eget initiativ og retten til å stemme for andres andeler. Vanlige stemmefullmakter uten vederlag holdes utenfor (fullmakt til å stemme for en annen på generalforsamlingen, jf. aksjeloven § 5-2 og allmennaksjeloven § 5-2). Andeler som nærstående eier, regnes også med, se § 6-5. Eksempel: en investor som er like under en grense og har en avtalt kjøpsrett, kan komme over grensen uten å ha kjøpt noe ennå.
Loven har også unntak. Andeler en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak har overtatt på grunn av en fulltegningsgaranti (garanti for å ta de aksjene som ikke blir solgt i en emisjon), regnes ikke med hvis de ikke brukes til å påvirke foretaket og selges innen ett år. Andeler kjøpt etter en avtale som er betinget av tillatelse etter finanslovgivningen, holdes også utenfor. Det gjelder ikke hvis avtalen gir selgerne vederlag over fem prosent av markedsverdien, lån fra tilbyderen, eller begrenser stemmeretten deres.
Departementet kan gi forskrift som fyller ut kapittel 6, blant annet om egnethetsvurderingen i § 6-3. Det kan også kreve at finansforetaket melder fra om eiere med kvalifisert andel, og at slike eiere som er juridiske personer melder hvem som sitter i styret og ledelsen.
Paragrafen er første trinn i en kjede. Meldingens innhold er regulert i § 6-2, egnetheten prøves etter § 6-3, og tillatelsen gis etter § 6-4. Reglene om hvem som regnes som nærstående, står i § 6-5.
- § 1-3Konsern: morselskap og datterselskap
- § 5-2Rett til å delta på generalforsamlingen og bruke fullmektig
- § 5-2Hvem kan delta og stemme på generalforsamlingen
- § 6-5Nærstående og samlet eierandel i finansforetak
- § 6-3Egnethetsvurdering av den som vil kjøpe stor eierandel