§ 4-3. Melding når et norsk foretak tilbyr tjenester i en annen EØS-stat

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Norske foretak må melde til Finanstilsynet før de tilbyr grensekryssende tjenester i en annen EØS-stat.
Finanstilsynet sender meldingen til vertsstaten innen en måned og bekrefter tillatelse og kapitalkrav.
For filialetablering er fristen inntil tre måneder, etter § 4-2.

Lovteksten ordrett

§ 4-3. Grensekryssende virksomhet i annen EØS-stat

(1) Før banker, kredittforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak betalingsforetak eller e-pengeforetak tilbyr grensekryssende tjenester i en annen EØS-stat skal foretaket gi Finanstilsynet melding som angir hvilken stat dette gjelder, og hvilke tjenester virksomheten vil omfatte. Departementet kan gi forskrift om hvilke øvrige opplysninger meldingen skal inneholde for de ulike typer finansforetak. Departementet kan fastsette at meldeplikten også skal gjelde dersom finansforetaket skal drive slik virksomhet fra filial i en annen EØS-stat.

(2) Finanstilsynet skal senest innen én måned etter at meldingen er mottatt, sende den til vertsstatens tilsynsmyndigheter og opplyse om hvilken virksomhet som kan drives i henhold til foretakets tillatelse. Finanstilsynet skal også bekrefte at den planlagte virksomheten omfattes av foretakets tillatelse, og at foretaket oppfyller de krav til ansvarlig kapital som gjelder for foretaket etter reglene i kapittel 14. Det skal angis hvilken garantiordning som i tilfelle vil gjelde for virksomheten. For øvrig gjelder § 4-2 annet ledd annet og tredje punktum tilsvarende så langt de passer. Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra reglene i dette ledd for ulike typer finansforetak.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 4-3

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder norske finansforetak som skal tilby grensekryssende tjenester i en annen EØS-stat. Regelen omfatter blant andre banker, forsikringsforetak og betalingsforetak. Før de begynner, må foretaket melde fra til Finanstilsynet. Meldingen skal si hvilken stat det gjelder og hvilke tjenester virksomheten omfatter.

Departementet kan i forskrift kreve flere opplysninger, og kravene kan være ulike for ulike typer finansforetak. Departementet kan også bestemme at meldeplikten gjelder når foretaket driver slik virksomhet fra en filial i en annen EØS-stat.

Andre ledd beskriver hva Finanstilsynet gjør med meldingen. Innen en måned skal tilsynet sende den videre til tilsynsmyndighetene i vertsstaten (staten der tjenestene tilbys), og opplyse hvilken virksomhet foretakets tillatelse dekker. Tilsynet bekrefter også at planlagt virksomhet er dekket av tillatelsen, og at foretaket oppfyller kapitalkravene. Det skal videre angis hvilken garantiordning som gjelder for virksomheten. Departementet kan gi forskrift som utfyller reglene eller gjør unntak for ulike typer foretak.

Sammenlign med filial i § 4-2. Skal foretaket etablere filial i en annen EØS-stat, har Finanstilsynet inntil tre måneder på å sende meldingen videre. Foretaket må oppgi staten og adressen, hvem som skal lede filialen, og størrelsen på den ansvarlige kapitalen, og legge ved en virksomhetsplan. Endringer må meldes senest en måned før de gjennomføres. For grensekryssende tjenester er fristen for tilsynet altså kortere. Etter § 4-3 gjelder også unntaket i § 4-2 annet ledd så langt det passer: Tilsynet kan holde meldingen tilbake hvis det tviler på at foretakets organisasjon, administrasjon eller økonomi er forsvarlig, og skal da underrette foretaket.

Andre paragrafer i kapittelet utfyller bildet. § 4-1 gjelder melding når et norsk foretak kjøper en eierandel på ti prosent eller mer i et finansforetak i en annen EØS-stat. § 4-4 krever tillatelse for etablering utenfor EØS, og § 4-5 lar departementet gi forskrift om norske foretaks virksomhet i utlandet.

Eksempel: En norsk bank vil tilby tjenester i en annen EØS-stat. Banken melder først til Finanstilsynet hvilken stat og hvilke tjenester det gjelder. Tilsynet sender meldingen videre til vertsstatens myndigheter innen en måned.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →