§ 4-2. Etablere filial i et annet EØS-land: melding og saksgang
- Foretaket må melde filialetablering til Finanstilsynet med opplysninger om stat, adresse, ledelse, kapital og virksomhetsplan.
- Finanstilsynet sender meldingen til vertsstaten innen tre måneder, med mindre det er grunn til å stanse den.
- Endringer meldes senest en måned før de gjennomføres.
- Finansieringsforetak må ha tillatelse fra departementet.
§ 4-2. Etablering av filial i annen EØS-stat
- hvilken stat filialen ønskes etablert, og filialens adresse,
- de personer som skal forestå ledelsen av filialen,
- størrelsen av foretakets ansvarlige kapital og oppfyllelsen av krav til ansvarlig kapital og soliditet.
Paragrafen regulerer hvordan norske banker, forsikringsforetak og betalingsforetak, blant andre, melder at de vil opprette filial i et annet EØS-land. Foretaket sender Finanstilsynet en melding før filialen etableres. Meldingen må oppgi hvilken stat og hvilken adresse filialen får, hvem som skal lede den, og hvor stor ansvarlig kapital foretaket har, med opplysninger om at kapital- og soliditetskravene er oppfylt. I tillegg kommer en virksomhetsplan som beskriver hvilke tjenester filialen skal tilby og hvordan den organiseres.
Finanstilsynet skal sende meldingen videre til tilsynsmyndighetene i vertsstaten (staten der filialen skal ligge) innen tre måneder. Det gjelder ikke hvis tilsynet har grunn til å anta at foretakets organisasjon, administrasjon eller økonomi ikke gir forsvarlig grunnlag for filialen, eller at filialens ledelse ikke er egnet etter § 3-5. Da skal foretaket få beskjed uten ugrunnet opphold. Kravene til ledelsen i § 3-5 får dermed betydning også for virksomhet i utlandet.
I meldingen til vertsstaten bekrefter Finanstilsynet at den planlagte virksomheten dekkes av foretakets tillatelse, og at foretaket oppfyller kapitalkravene i kapittel 14. Meldingen skal også si hvilken garantiordning som gjelder for filialens virksomhet. Foretaket får samtidig beskjed om at meldingen er sendt.
Endringer i forholdene som er opplyst, må meldes til både Finanstilsynet og vertsstatens tilsynsmyndigheter senest en måned før endringen gjennomføres. Det samme gjelder endringer i garantiordningen som gjelder for filialen.
Finansieringsforetak er behandlet særskilt. De kan ikke opprette filial i et annet EØS-land uten tillatelse fra departementet. Reglene i kapittel 3 gjelder tilsvarende, men ikke § 3-3 om eierforhold og § 3-4 om startkapital. Slik blir saksbehandlingen lik den ved vanlig konsesjon, uten de to kravene.
Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra paragrafen for ulike typer foretak. Paragrafen står sammen med de andre reglene i kapittel 4: § 4-1 om kjøp av eierandeler og datterforetak i EØS, § 4-3 om grensekryssende tjenester uten filial, § 4-4 om etableringer utenfor EØS og § 4-5 om forskrifter. Blant paragrafene som viser hit, er § 4-3 og § 20-34 om forholdet til foretakets kontrakter.
- § 3-5Krav til styre og ledelse i finansforetak: egnethet
- § 3-3Eierkrav ved konsesjon: hvem kan eie et finansforetak
- § 3-4Minstekrav til startkapital for banker, forsikring og betalingsforetak
- § 4-1Melding når norske finansforetak kjøper eierandel eller etablerer datterforetak i EØS
- § 4-3Melding når et norsk foretak tilbyr tjenester i en annen EØS-stat