§ 4-2. Etablere filial i et annet EØS-land: melding og saksgang

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-2. Etablering av filial i annen EØS-stat

(1) Før banker, kredittforetak, forsikringsforetak, betalingsforetak eller e-pengeforetak etablerer filial i en annen EØS-stat, skal foretaket gi Finanstilsynet melding med opplysninger om:
  1. hvilken stat filialen ønskes etablert, og filialens adresse,
  2. de personer som skal forestå ledelsen av filialen,
  3. størrelsen av foretakets ansvarlige kapital og oppfyllelsen av krav til ansvarlig kapital og soliditet.
I tillegg skal foretaket gi Finanstilsynet en virksomhetsplan med opplysninger om hvilke typer finansielle tjenester virksomheten skal omfatte og om filialens organisatoriske oppbygging. Departementet kan gi forskrift om hvilke øvrige opplysninger meldingen skal inneholde for ulike typer finansforetak.
(2) Finanstilsynet skal sende melding om filialetablering til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen tre måneder etter at melding som nevnt i første ledd er mottatt. Dette gjelder likevel ikke hvis Finanstilsynet har grunn til å anta at foretakets organisatoriske og administrative forhold eller finansielle situasjon ikke gir et forsvarlig grunnlag for etablering av filialen, eller at filialens ledelse ikke er egnet etter § 3-5. Finanstilsynet skal i så fall uten ugrunnet opphold underrette foretaket.
(3) I meldingen til vertsstatens tilsynsmyndigheter skal Finanstilsynet bekrefte at den planlagte virksomheten omfattes av foretakets tillatelse, og at foretaket oppfyller de krav til ansvarlig kapital som gjelder for foretaket etter reglene i kapittel 14. Det skal angis hvilken garantiordning som i tilfelle vil gjelde for filialens virksomhet. Finanstilsynet skal samtidig underrette foretaket om oversendelsen.
(4) Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet og vertsstatens tilsynsmyndigheter om enhver endring i forhold som omfattes av første ledd, senest en måned før endringen gjennomføres. Det samme gjelder endringer i den garantiordningen som gjelder for filialen.
(5) Et finansieringsforetak kan ikke etablere filial i annen EØS-stat uten tillatelse gitt av departementet. Reglene i kapittel 3, unntatt §§ 3-3 og 3-4, gjelder tilsvarende.
(6) Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra reglene i paragrafen her for ulike typer finansforetak.
Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 4-2
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hvordan norske banker, forsikringsforetak og betalingsforetak, blant andre, melder at de vil opprette filial i et annet EØS-land. Foretaket sender Finanstilsynet en melding før filialen etableres. Meldingen må oppgi hvilken stat og hvilken adresse filialen får, hvem som skal lede den, og hvor stor ansvarlig kapital foretaket har, med opplysninger om at kapital- og soliditetskravene er oppfylt. I tillegg kommer en virksomhetsplan som beskriver hvilke tjenester filialen skal tilby og hvordan den organiseres.

Finanstilsynet skal sende meldingen videre til tilsynsmyndighetene i vertsstaten (staten der filialen skal ligge) innen tre måneder. Det gjelder ikke hvis tilsynet har grunn til å anta at foretakets organisasjon, administrasjon eller økonomi ikke gir forsvarlig grunnlag for filialen, eller at filialens ledelse ikke er egnet etter § 3-5. Da skal foretaket få beskjed uten ugrunnet opphold. Kravene til ledelsen i § 3-5 får dermed betydning også for virksomhet i utlandet.

I meldingen til vertsstaten bekrefter Finanstilsynet at den planlagte virksomheten dekkes av foretakets tillatelse, og at foretaket oppfyller kapitalkravene i kapittel 14. Meldingen skal også si hvilken garantiordning som gjelder for filialens virksomhet. Foretaket får samtidig beskjed om at meldingen er sendt.

Endringer i forholdene som er opplyst, må meldes til både Finanstilsynet og vertsstatens tilsynsmyndigheter senest en måned før endringen gjennomføres. Det samme gjelder endringer i garantiordningen som gjelder for filialen.

Finansieringsforetak er behandlet særskilt. De kan ikke opprette filial i et annet EØS-land uten tillatelse fra departementet. Reglene i kapittel 3 gjelder tilsvarende, men ikke § 3-3 om eierforhold og § 3-4 om startkapital. Slik blir saksbehandlingen lik den ved vanlig konsesjon, uten de to kravene.

Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra paragrafen for ulike typer foretak. Paragrafen står sammen med de andre reglene i kapittel 4: § 4-1 om kjøp av eierandeler og datterforetak i EØS, § 4-3 om grensekryssende tjenester uten filial, § 4-4 om etableringer utenfor EØS og § 4-5 om forskrifter. Blant paragrafene som viser hit, er § 4-3 og § 20-34 om forholdet til foretakets kontrakter.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansforetaksloven →
Gratis vurdering av din sak