§ 14-3. Bufferkrav for finansforetak
- Finansforetak må ha buffere av ren kjernekapital oppå minstekravet.
- Bevaringsbufferen er 2,5 prosent, og det finnes også systemrisiko-, motsyklisk og systemviktighetsbuffer.
- Departementet fastsetter nivåer og kriterier i forskrift og enkeltvedtak.
- Bryter foretaket bufferkravene, må det lage en plan og trenger samtykke for utbytte og bonus.
§ 14-3. Bufferkrav
Paragrafen krever at finansforetak har kapitalbuffere i tillegg til minstekravet i § 14-1. En buffer er ekstra kapital som skal tåle tap i dårlige tider. Alle bufferne må bestå av ren kjernekapital. De regnes som prosent av beregningsgrunnlaget etter § 14-2, bortsett fra systemrisikobufferen, der nivået fastsettes i forskrift.
Fire buffere er nevnt. Bevaringsbufferen er 2,5 prosent. Systemrisikobufferen har nivå fastsatt av departementet i forskrift for engasjementer i Norge og andre land. Den motsykliske bufferen ligger mellom 0 og 2,5 prosent og kan i særlige tilfeller settes høyere. Systemviktighetsbufferen gjelder foretak som er systemviktige i Norge, og skal utgjøre mellom 1 og 3 prosent, i særlige tilfeller mer.
Departementet kan i forskrift sette kriteriene for hvilke foretak som er systemviktige og hvordan bufferen utmåles. Det treffer selv beslutning om hvilke foretak som regnes som systemviktige, og om nivået for det enkelte foretak. Departementet kan også fastsette forskrift og enkeltvedtak om global systemviktighetsbuffer og buffer for uvektet kjernekapitalandel, og gi nærmere regler om beregning og om konsekvenser av brudd.
Femte ledd sier hva som skjer hvis foretaket ikke klarer å oppfylle alle kravene samtidig: bufferkravene, minstekravet i § 14-1 og kapitalbehovet fastsatt etter § 13-6 (fratrukket den delen som skyldes overdreven gjeldsoppbygging). Foretaket må lage en plan for å øke ren kjernekapitaldekning. Uten samtykke fra Finanstilsynet kan det ikke betale utbytte til aksjeeierne eller egenkapitalbeviseiere, bonus til ansatte eller rente på annen godkjent kjernekapital. Eksempel: En bank som er under bufferkravet, må be Finanstilsynet om lov før den deler ut utbytte.
§ 14-1 og § 14-2 utgjør grunnlaget for bufferkravene. § 13-6 gjelder foretakets egen vurdering av kapitalbehov, og Finanstilsynet kan etter den fastsette høyere kapitalkrav. Paragrafen er vist til fra § 20-6a om vesentlige hindringer for krisehåndtering og § 20-9a om disponeringsrestriksjoner ved brudd på minstekrav til konvertibel gjeld.
- § 13-6Risikovurdering og kapitalbehov i finansforetak
- § 14-1Minstekrav til ansvarlig kapital for banker og kredittforetak
- § 14-2Beregningsgrunnlag for kapitalkravene
- § 20-6 aVesentlige hindringer for krisehåndtering av et finansforetak
- § 20-9 aUtbyttestopp når minstekravet til konvertibel gjeld brytes