§ 20-8. Avtaler om økonomisk støtte innad i et finanskonsern
- Konsernforetak kan på forhånd avtale lån, garanti eller sikkerhet til hverandre for krisesituasjoner.
- Avtalen må godkjennes av Finanstilsynet og av eierne i hvert foretak.
- Støtten må ytes mot betaling, på forretningsmessige vilkår og uten å true giverens soliditet.
- § 20-8 gir unntak fra de vanlige begrensningene i §§ 18-3 og 18-4.
§ 20-8. Avtaler om konsernintern støtte
- det er rimelige utsikter til at støtten i vesentlig grad vil avhjelpe de finansielle vanskelighetene det mottakende foretaket befinner seg i,
- støtten har til formål å opprettholde eller gjenopprette den finansielle stabiliteten i konsernet som helhet eller i et konsernforetak, og det er i det støtteytende foretakets interesse å gi støtte,
- støtten ytes på forretningsmessige vilkår og mot vederlag,
- det er rimelige utsikter til at vederlaget blir betalt og støtten tilbakebetalt,
- støtten ikke utgjør en trussel mot det støtteytende foretakets likviditet eller soliditet, eller mot den finansielle stabiliteten,
- det støtteytende foretaket oppfyller krav om kapital, likviditet og store engasjementer når støtten gis, og støtten ikke medfører at foretaket kommer i brudd med kravene, med mindre Finanstilsynet har gitt tillatelse til dette, og
- støtten vil ikke vanskeliggjøre en krisehåndtering av det støtteytende foretaket.
Paragrafen lar foretak i samme finanskonsern avtale på forhånd at de skal hjelpe hverandre økonomisk hvis ett av dem havner i krise. Hjelpen kan være lån, garanti eller sikkerhet. Poenget er at avtalen inngås mens foretakene fortsatt er friske. Et foretak som allerede oppfyller vilkårene for inngripen fra Finanstilsynet, kan ikke lenger inngå en slik avtale.
Saksgangen har flere trinn. Utkastet sendes til Finanstilsynet sammen med opplysninger om partene. Tilsynet har fire måneder på seg og godkjenner ikke utkast som strider mot vilkårene for selve støtten. For konsern etablert i et annet EØS-land er det tilsynsmyndigheten der som må godkjenne. Deretter må eierne i hvert foretak si ja, og avtalen binder bare de foretakene som har fått slik godkjenning. Når støtte faktisk skal ytes, treffer styret vedtak med begrunnelse og formål. Giveren melder fra til Finanstilsynet, som har fem arbeidsdager på å avgjøre om støtten kan gis.
Selve støtten er underlagt egne vilkår. Den må ha rimelig utsikt til å løse mottakerens vansker og skal tjene stabiliteten i konsernet, samtidig som den er i giverens egen interesse. Den gis mot betaling og på vilkår som mellom uavhengige parter, og det må være utsikt til at pengene kommer tilbake. Støtten må ikke svekke giverens likviditet eller soliditet. Den må heller ikke føre til brudd på krav om kapital, likviditet eller store engasjementer uten tillatelse fra tilsynet, og den må ikke gjøre en krisehåndtering av giveren vanskeligere.
Vanligvis setter §§ 18-3 og 18-4 grenser for transaksjoner og lån mellom konsernforetak. Transaksjoner skal ha vanlige forretningsmessige vilkår, og lån og garantier må være forsvarlige ut fra foretakets kapital og risiko. § 20-8 gjør unntak fra begge, og § 18-3 sier selv at den ikke gjelder støtte etter § 20-8. Vilkårene for inngripen står i § 20-11, der foretak som bryter kravene i loven må melde fra, og Finanstilsynet kan gi pålegg. Foretak skal også offentliggjøre om de er part i en støtteavtale, etter reglene knyttet til § 14-5. Departementet kan gi forskrift om støtten.