Kapittel 20 · Soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern
Finansforetaksloven § 20-4. Forholdsmessighet i krisehåndteringsreglene og departementets forskriftsmyndighet
Lovteksten ordrett
LOV-2015-04-10-17§ 20-4. Forholdsmessighet. Forskrifter
- norsk foretak eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial i annen EØS-stat, og
- utenlandsk foretak eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial etablert her i riket.
Hva betyr dette?
Paragrafen setter en grunnholdning for hele kapittel 20. Finanstilsynet skal tilpasse virkningen av reglene til foretaket det gjelder. Størrelse, kapitalforhold, eierstruktur, virksomhetens art og omfang og risiko skal telle med. Det samme gjelder hvor mye en svak økonomi eller en krise i foretaket kan bety for finansiell stabilitet, markedene og økonomien ellers. Kravene skal med andre ord stå i forhold til foretaket.
Et eksempel med bare roller: to foretak er i samme situasjon. Det ene er lite og har enkel virksomhet. Det andre er stort og tett vevd sammen med resten av finanssystemet. Tilsynet skal ikke behandle dem likt. Det skal vurdere hva en krise vil bety for markedene, og tilpasse virkningen av reglene deretter.
Annet ledd er en fullmakt til departementet. Det kan gi forskrifter som utfyller, gjennomfører og avgrenser kapitlet, blant annet for å følge opp forholdsmessighetskravet i første ledd. Forskriften kan gjøre unntak fra konkursloven, tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven del VII, og kan gjennomføre EØS-regler om reorganisering og avvikling av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Tredje ledd åpner for forskrifter om samarbeid med tilsyns- og krisehåndteringsmyndigheter i andre EØS-stater. Det gjelder to situasjoner: et norsk foretak eller konsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial i en annen EØS-stat, eller et utenlandsk foretak eller konsern driver virksomhet i Norge på samme måte.
Tanken om at kravene skal tilpasses, går igjen i nabobestemmelsene. Paragraf 20-7 sier at kravene til gjenopprettingsplaner og krisetiltaksplaner skal tilpasses foretakets størrelse, risikoprofil og kompleksitet, og hva en krise vil bety for andre foretak og finansiell stabilitet. Planene er beskrevet i §§ 20-5 og 20-6. Virkeområdet er i § 20-1, konkursforbudet i § 20-2 og Finanstilsynets rolle som krisehåndteringsmyndighet i § 20-3.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.