§ 20-4. Forholdsmessighet i krisehåndteringsreglene og departementets forskriftsmyndighet

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Finanstilsynet skal tilpasse virkningen av reglene til foretakets størrelse, risiko og betydning for finansiell stabilitet.
Departementet kan gi forskrifter og gjøre unntak fra visse prosesslover.
Forskrifter kan også regulere samarbeid med utenlandske myndigheter i EØS.
Prinsippet gjelder også kravene til gjenopprettings- og krisetiltaksplaner.

Lovteksten ordrett

§ 20-4. Forholdsmessighet. Forskrifter

(1) Ved anvendelsen av reglene i kapitlet her med tilhørende forskrifter skal Finanstilsynet legge vekt på at virkningen av de enkelte bestemmelser blir tilpasset og vil stå i rimelig forhold til foretakets størrelse, kapitalforhold og eierstruktur, arten og omfanget av dets virksomhet og risikoeksponering, og i hvilken grad svekket finansiell stilling eller krise i foretaket kan få virkninger for finansiell stabilitet, markedsforhold eller økonomien for øvrig.

(2) Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her, herunder regler til gjennomføring av første ledd. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i konkursloven, tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven del VII. Departementet kan i forskrift fastsette regler til gjennomføring av EØS-regler om reorganisering og avvikling av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

(3) Departementet kan i forskrift gi regler om samarbeid mellom Finanstilsynet og tilsyns- og krisehåndteringsmyndigheter i andre EØS-stater, herunder om anvendelsen av reglene i kapitlet her i tilfeller hvor:

norsk foretak eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial i annen EØS-stat, og
utenlandsk foretak eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial etablert her i riket.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 20-4

Hva betyr dette?

Paragrafen setter en grunnholdning for hele kapittel 20. Finanstilsynet skal tilpasse virkningen av reglene til foretaket det gjelder. Størrelse, kapitalforhold, eierstruktur, virksomhetens art og omfang og risiko skal telle med. Det samme gjelder hvor mye en svak økonomi eller en krise i foretaket kan bety for finansiell stabilitet, markedene og økonomien ellers. Kravene skal med andre ord stå i forhold til foretaket.

Et eksempel med bare roller: to foretak er i samme situasjon. Det ene er lite og har enkel virksomhet. Det andre er stort og tett vevd sammen med resten av finanssystemet. Tilsynet skal ikke behandle dem likt. Det skal vurdere hva en krise vil bety for markedene, og tilpasse virkningen av reglene deretter.

Annet ledd er en fullmakt til departementet. Det kan gi forskrifter som utfyller, gjennomfører og avgrenser kapitlet, blant annet for å følge opp forholdsmessighetskravet i første ledd. Forskriften kan gjøre unntak fra konkursloven, tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven del VII, og kan gjennomføre EØS-regler om reorganisering og avvikling av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Tredje ledd åpner for forskrifter om samarbeid med tilsyns- og krisehåndteringsmyndigheter i andre EØS-stater. Det gjelder to situasjoner: et norsk foretak eller konsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial i en annen EØS-stat, eller et utenlandsk foretak eller konsern driver virksomhet i Norge på samme måte.

Tanken om at kravene skal tilpasses, går igjen i nabobestemmelsene. Paragraf 20-7 sier at kravene til gjenopprettingsplaner og krisetiltaksplaner skal tilpasses foretakets størrelse, risikoprofil og kompleksitet, og hva en krise vil bety for andre foretak og finansiell stabilitet. Planene er beskrevet i §§ 20-5 og 20-6. Virkeområdet er i § 20-1, konkursforbudet i § 20-2 og Finanstilsynets rolle som krisehåndteringsmyndighet i § 20-3.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →