§ 2-6. Hvem kan drive forsikringsvirksomhet?

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Bare foretak med tillatelse kan drive forsikring i Norge.
Fire typer: liv, skade, kreditt og gjenforsikring.
Forsikring mot straffesanksjoner er forbudt når dekningen strider mot rettsordenen.
Finanstilsynet avgjør grensetilfeller.

Lovteksten ordrett

§ 2-6. Forsikringsvirksomhet mv

(1) Forsikringsvirksomhet kan bare drives av forsikringsforetak og pensjonskasser som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet, og av utenlandske forsikrings- og pensjonsforetak som etter denne loven har adgang til å drive forsikringsvirksomhet her i riket.

(2) Som forsikringsvirksomhet regnes livsforsikringsvirksomhet, skadeforsikringsvirksomhet, kredittforsikringsvirksomhet og gjenforsikringsvirksomhet. Som livsforsikring regnes overtakelse av døds- eller uførerisiko og forsikring i form av avgivelse av avkastningsgaranti. Som skadeforsikring regnes forsikring mot skade eller tap av ting, rettigheter eller andre fordringer og forsikring mot erstatningsansvar eller kostnader, samt ulykkesforsikring, sykeforsikring og annen personforsikring som ikke er livsforsikring. Som kredittforsikring regnes overtakelse av risiko for rett oppgjør av fordring, herunder kundekredittforsikring og kausjonsforsikring.

(3) Forsikringsforetak har ikke adgang til å markedsføre eller tilby forsikringer mot strafferettslige sanksjoner dersom forsikringen vil være i strid med rettsordenen.

(4) Finanstilsynet kan avgjøre om en virksomhet skal anses som forsikringsvirksomhet og om en forsikring kan eller skal regnes som livsforsikring, skadeforsikring eller kredittforsikring, eller om en pensjonsordning kan eller må overtas av en pensjonskasse eller et innskuddspensjonsforetak.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 2-6

Hva betyr dette?

Paragrafen gir forsikringsbransjen en enerett. Bare forsikringsforetak og pensjonskasser med konsesjon (tillatelse) kan drive forsikring. Utenlandske forsikrings- og pensjonsforetak må ha fått adgang av loven før de kan operere her i landet. Alle andre er utestengt fra å drive slik virksomhet.

Loven sier også hva som regnes som forsikring. Det er fire hovedtyper: liv, skade, kreditt og gjenforsikring. Livsforsikring dekker risiko for død og uførhet, og omfatter også garantier om avkastning. Skadeforsikring gjelder tap eller skade på ting og rettigheter og ansvar for erstatning. Ulykke og sykdom faller også her, når de ikke er livsforsikring. Kredittforsikring dekker risikoen for at en fordring (et pengekrav) ikke blir gjort opp som avtalt. Kausjonsforsikring er et eksempel.

Et forbud gjelder også innholdet. Forsikringsforetak kan ikke markedsføre eller selge forsikring mot strafferettslige sanksjoner, hvis dekningen strider mot rettsordenen. Eksempel: et forsikringsforetak tilbyr en ordning som skal betale en bot på vegne av kunden. Er slik dekning i strid med rettsordenen, er tilbudet ikke lov.

Finanstilsynet avgjør grensetilfeller. Tilsynet kan slå fast om en virksomhet er forsikringsvirksomhet, og om en forsikring hører under liv, skade eller kreditt. Det kan også si om en pensjonsordning må eller kan legges til en pensjonskasse eller et innskuddspensjonsforetak. Dermed kan tvil om hvilken tillatelse et foretak trenger, få et svar fra tilsynet.

Paragrafen hører til en serie enerettsregler i kapittel 2. § 2-2 reserverer innskudd fra publikum for banker. § 2-3 gjelder betalingstjenester, § 2-4 elektroniske penger og § 2-5 valutavirksomhet. Alle bygger på samme tanke: bare foretak med tillatelse kan drive den aktuelle virksomheten. Deretter kommer konsesjonsreglene, som § 2-7 for banker, § 2-8 for kredittforetak og § 2-9 for finansieringsforetak.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →