§ 2-2. Hvem kan ta imot innskudd?
- Innskudd fra en ubestemt krets kan bare tas imot av banker med tillatelse.
- Penger som betalings- og e-pengeforetak mottar til bruk i sine tjenester, regnes ikke som slike innskudd.
- Samvirkeforetak kan ta imot innskudd fra medlemmer etter melding til Finanstilsynet.
- Departementet kan kreve at en innskuddsordning organiseres som egen bank.
§ 2-2. Innskuddsvirksomhet mv
Bare banker kan ta imot innskudd fra en ubestemt krets, altså fra hvem som helst som vil sette penger inn. Det gjelder norske banker med tillatelse og utenlandske kredittinstitusjoner som har adgang til å gjøre det her. Andre må holde seg unna, selv om de gjerne vil samle inn penger fra publikum. Departementet kan presisere hva som regnes som innskudd fra en ubestemt krets.
Andre ledd avgrenser mot betalingstjenester. Penger som tas imot for å utstede elektroniske penger, regnes ikke som slike innskudd. Det samme gjelder penger som betalingsforetak og e-pengeforetak får inn når de utfører et betalingsoppdrag for en kunde. Uten dette unntaket ville disse foretakene kommet i konflikt med forbudet. Departementet kan gi regler om hvor langt de kan gå i å motta kundens penger.
Tredje ledd har en særordning for samvirkeforetak (foretak eid av medlemmene). De kan ta imot innskudd fra medlemmene, når de har meldt fra til Finanstilsynet om omfanget og om hva pengene skal brukes til. Tar de imot innskudd fra en ubestemt krets, skal Finanstilsynet kreve betryggende sikkerhet. Departementet kan gi regler om tilsyn og sikringsordninger, og kan la ordningen gjelde for andre foreninger og foretak som tar imot medlemsinnskudd.
Fjerde ledd gir departementet myndighet til å kreve at en slik innskuddsordning organiseres som egen bank. Departementet kan da sette frist for å søke om bankkonsesjon etter § 2-7.
Paragrafen hører sammen med § 2-1 om utlån og § 2-3 om betalingstjenester, som bruker samme oppbygning: en virksomhet er reservert for foretak med tillatelse. Konsesjonen som gir bank adgang til å ta imot innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, er beskrevet i § 2-7. Kredittforetak kan etter § 2-8 motta andre tilbakebetalingspliktige midler enn innskudd. Grensen mellom bank og kredittforetak går altså ved innskuddene.
Eksempel: Et betalingsforetak får penger fra en kunde som skal overføres videre. Pengene regnes ikke som innskudd, siden de tas imot som ledd i selve oppdraget.