§ 2-2. Hvem kan ta imot innskudd?

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 2-2. Innskuddsvirksomhet mv

(1) Innskudd fra en ubestemt krets av innskytere kan bare mottas av banker som etter denne lov har tillatelse til å ta imot innskudd og av utenlandske kredittinstitusjoner som etter denne loven har adgang til å ta imot innskudd her i riket. Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som innskudd fra en ubestemt krets av innskytere.
(2) Mottak av betalingsmidler for å utstede elektroniske penger regnes ikke som innskudd fra en ubestemt krets av innskytere. Det samme gjelder betalingsmidler mottatt av betalingsforetak eller e-pengeforetak i forbindelse med oppdrag om betalingstjenester. Departementet kan fastsette regler om adgangen for betalingsforetak og e-pengeforetak til å motta betalingsmidler i tilknytning til oppdrag fra kunder.
(3) Første ledd er ikke til hinder for at samvirkeforetak mottar innskudd fra medlemmer i samsvar med melding til Finanstilsynet om ordningens omfang og disponeringen av innskuddsmidlene. Finanstilsynet skal kreve at det etableres betryggende sikkerhet for innskuddene dersom det mottas innskudd fra en ubestemt krets, og kan fastsette regler om slik sikkerhet. Departementet kan gi forskrift om tilsyn med samvirkeforetak som mottar innskudd, og om sikringsordninger for innskuddene. Departementet kan også bestemme at bestemmelsene i leddet her skal gjelde tilsvarende for andre foreninger eller foretak som mottar innskudd fra medlemmer.
(4) Departementet kan bestemme at innskuddsordning som omfattes av tredje ledd, skal organiseres og drives som egen bank og kan fastsette frist for søknad om konsesjon til bank etter reglene i § 2-7.
Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 2-2
Hva betyr dette?

Bare banker kan ta imot innskudd fra en ubestemt krets, altså fra hvem som helst som vil sette penger inn. Det gjelder norske banker med tillatelse og utenlandske kredittinstitusjoner som har adgang til å gjøre det her. Andre må holde seg unna, selv om de gjerne vil samle inn penger fra publikum. Departementet kan presisere hva som regnes som innskudd fra en ubestemt krets.

Andre ledd avgrenser mot betalingstjenester. Penger som tas imot for å utstede elektroniske penger, regnes ikke som slike innskudd. Det samme gjelder penger som betalingsforetak og e-pengeforetak får inn når de utfører et betalingsoppdrag for en kunde. Uten dette unntaket ville disse foretakene kommet i konflikt med forbudet. Departementet kan gi regler om hvor langt de kan gå i å motta kundens penger.

Tredje ledd har en særordning for samvirkeforetak (foretak eid av medlemmene). De kan ta imot innskudd fra medlemmene, når de har meldt fra til Finanstilsynet om omfanget og om hva pengene skal brukes til. Tar de imot innskudd fra en ubestemt krets, skal Finanstilsynet kreve betryggende sikkerhet. Departementet kan gi regler om tilsyn og sikringsordninger, og kan la ordningen gjelde for andre foreninger og foretak som tar imot medlemsinnskudd.

Fjerde ledd gir departementet myndighet til å kreve at en slik innskuddsordning organiseres som egen bank. Departementet kan da sette frist for å søke om bankkonsesjon etter § 2-7.

Paragrafen hører sammen med § 2-1 om utlån og § 2-3 om betalingstjenester, som bruker samme oppbygning: en virksomhet er reservert for foretak med tillatelse. Konsesjonen som gir bank adgang til å ta imot innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, er beskrevet i § 2-7. Kredittforetak kan etter § 2-8 motta andre tilbakebetalingspliktige midler enn innskudd. Grensen mellom bank og kredittforetak går altså ved innskuddene.

Eksempel: Et betalingsforetak får penger fra en kunde som skal overføres videre. Pengene regnes ikke som innskudd, siden de tas imot som ledd i selve oppdraget.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansforetaksloven →
Gratis vurdering av din sak