§ 2-1. Hvem kan drive utlån og garantivirksomhet?
- Utlån og garantier som næring er forbeholdt banker, kredittforetak og finansieringsforetak med tillatelse.
- Formidling av lån og medvirkning ved finansiering av andres virksomhet regnes også med.
- Selgerkreditt, lån til ansatte og enkeltstående finansiering er blant unntakene.
- Fjerde ledd trekker tilbake unntak for næringsdrivende selgere av borettslagsbolig.
§ 2-1. Finansieringsvirksomhet
- å yte kreditt og stille garantier for egen regning, herunder finansiell leasing,
- å formidle kreditt og garantier, samt annen medvirkning ved finansiering av annet enn egen virksomhet.
- virksomhet i offentlig institusjon eller fond som er opprettet for særlige kredittformål,
- virksomhet i stiftelse som ikke har til formål å drive næringsvirksomhet, eller statsforvalterens forvaltning av finansielle eiendeler etter vergemålsloven,
- å yte kreditt til, eller stille garantier for, ansatte i foretaket eller foretak i samme konsern som kredittgiver eller garantistiller,
- å yte kreditt til, eller stille garantier for, tilknyttet selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-4. Unntaket i foregående punktum gjelder ikke dersom foretaket som yter kreditt eller stiller garantier, eller foretak i samme konsern, tar imot tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten.
- å yte kreditt som selger av en vare eller tjeneste. Det samme gjelder kreditt til kjøperen som etter avtale skal ytes av et foretak i samme konsern som selgeren, dersom foretaket finansierer sin kredittvirksomhet ved lån fra finansforetak eller lån fra foretak som inngår i konsernet, med mindre foretaket som yter selgerkreditten også driver annen finansieringsvirksomhet,
- finansiering som bare ytes i enkeltstående tilfeller,
- å yte kreditt til næringsvirksomhet via en folkefinansieringsplattform drevet av et folkefinansieringsforetak, med mindre den som yter kreditten, er et finansforetak.
Paragrafen setter opp hovedregelen for utlånsvirksomhet som drives som næring i Norge. Bare banker, kredittforetak og finansieringsforetak med norsk tillatelse kan drive med lån og garantier. Utenlandske kredittinstitusjoner kan også gjøre det hvis loven gir dem adgang. Regelen gjelder med forbehold for annen lovgivning, for eksempel for verdipapirforetak, eiendomsmeglerforetak og folkefinansieringsforetak.
Hva som teller som finansieringsvirksomhet, er bredt. Det omfatter å gi lån og stille garantier for egen regning, også finansiell leasing (utleie av utstyr som i praksis fungerer som lån). Å formidle lån og garantier, eller hjelpe andre med å finansiere sin virksomhet, hører også med. Dermed rammes også de som bare fungerer som mellomledd.
Tredje ledd trekker ut en rekke aktiviteter som ikke regnes som finansieringsvirksomhet. Eksempler er stiftelser uten næringsformål, lån til egne ansatte og selgerkreditt (at selgeren av en vare selv gir kunden kreditt). Også finansiering som bare skjer i enkeltstående tilfeller, holdes utenfor. Kreditt til tilknyttede selskaper er unntatt, men ikke hvis foretaket eller konsernet tar imot penger fra allmennheten som må betales tilbake. Med tilknyttet selskap menes etter regnskapsloven § 1-4 et foretak der eieren har betydelig innflytelse. Det anses normalt å foreligge når eierandelen gir minst 20 prosent av stemmene.
Fjerde ledd gjør unntak fra unntakene. En selger som ikke er forbruker og gir kreditt ved salg av bolig knyttet til andel i borettslag, kan ikke støtte seg på to av unntakene i tredje ledd. Finanstilsynet kan likevel gjøre unntak i enkeltvedtak. Departementet kan gi forskrift som utvider, snevrer inn eller utfyller paragrafen, og fastsette plikter og tilsyn for foretak som er unntatt fra forbudet.
Paragrafen åpner kapittel 2, og de neste paragrafene bygger på samme mønster for andre typer virksomhet: innskudd i § 2-2, betalingstjenester i § 2-3, elektroniske penger i § 2-4, valuta i § 2-5 og forsikring i § 2-6. Konsesjonsreglene for bank og kredittforetak i § 2-7 og § 2-8 viser at begge kan yte kreditt og stille garantier.
Eksempel: Et selskap utenfor finansbransjen selger varer og lar kundene betale senere. Det er selgerkreditt og regnes ikke som finansieringsvirksomhet, så selskapet trenger ikke konsesjon for det.