§ 19-11. Bruk av innskuddsgarantiordningens midler
- Midlene kan bare brukes til utbetaling, krisebidrag og tiltak etter denne paragrafen.
- Bankenes sikringsfond kan gi lån, garantier eller kjøpe egenkapital for å hindre at et medlem blir kriserammet, under strenge vilkår.
- Medlemmene må fylle på fondet med tilleggsbidrag hvis midlene blir for små.
- Vedtak kan ikke påklages.
§ 19-11. Bruk av midler
- tiltaket velges og gjennomføres på betryggende måte i henhold til hensiktsmessige systemer og prosedyrer, herunder for overvåking av risiko,
- det må antas at innskuddsgarantifondets kostnader dersom tiltaket gjennomføres, ikke vil overstige innskuddsgarantifondets kostnader dersom garanterte innskudd blir utbetalt til innskyterne,
- det fastsettes vilkår for foretaket, blant annet for å sikre forsvarlig risikostyring, utvidede kontrollmuligheter for Bankenes sikringsfond, og regelmessig rapportering til Bankenes sikringsfond om utviklingen i foretaket,
- foretaket forplikter seg til å sikre innskyternes tilgang til garanterte innskudd,
- Finanstilsynet har funnet at innskuddsgarantifondet om nødvendig kan tilføres midler i tilfeller som nevnt i fjerde ledd, og
- Bankenes sikringsfond har rådført seg med Finanstilsynet om valg av tiltak og fastsettelse av vilkår.
Paragrafen sier hva pengene i garantiordningen kan brukes til. Hovedregelen er streng: fondet og ordningens øvrige midler kan bare finansiere tre ting. Det er utbetaling av garanterte innskudd, bidrag til krisehåndtering etter § 20-54, og tiltak etter denne paragrafen. Bidraget etter § 20-54 er et kontantbeløp som garantiordningen betaler til krisetiltaksfondet når krisetiltak sikrer at innskyterne beholder tilgang til pengene sine. Beløpet kan ikke overstige 50 prosent av fondets minstekrav.
Annet ledd lar Bankenes sikringsfond bruke midlene på alternative tiltak, for eksempel lån, garantier eller kjøp av egenkapitalinstrumenter. Formålet er å hindre at et medlem blir kriserammet. Et foretak regnes som kriserammet blant annet når det er nær ved å miste konsesjonen, når eiendelene er verdt mindre enn gjelden, eller når det ikke kan betale forpliktelser ved forfall. Tiltaket krever at departementet ikke har vedtatt krisehåndtering og at det ikke er grunnlag for melding til departementet. I tillegg må foretaket få vilkår, forplikte seg til å sikre innskyternes tilgang, og Finanstilsynet må ha uttalt seg.
Tredje ledd gjelder avvikling av medlemsforetak. Fondet kan finansiere tiltak som gir innskyterne fortsatt tilgang til garanterte innskudd, for eksempel ved overføring av eiendeler, forpliktelser og innskuddsbeholdninger til et annet foretak. Avvikling under offentlig administrasjon er regulert i § 20-29, og § 20-32 gir rekkefølgen kravene dekkes i, der garanterte innskudd og gjeld til garantiordningen kommer først. Etter fjerde ledd må øvrige medlemmer straks fylle på fondet med tilleggsbidrag etter § 19-10 hvis det blir nødvendig å utbetale garanterte innskudd og midlene er under to tredeler av minstekravet, eller hvis midlene faller under 25 prosent av minstekravet.
Vedtak etter paragrafen kan ikke påklages. Sjette ledd gjør også et unntak fra finansavtalelovens krav om samtykke. Etter finansavtaleloven § 2-13 kan et finansforetak normalt overdra et pengekrav bare hvis skyldneren samtykker særskilt. Dette kravet gjelder ikke når lånefordringer overdras eller pantsettes til Bankenes sikringsfond som ledd i støtte eller kreditt etter denne paragrafen. Regress mot foretaket er regulert i § 19-12, og forvaltningen i § 19-13. Også § 19-1 og § 20-31 viser hit.
- § 20-54Bidrag fra innskuddsgarantifondet til krisetiltaksfondet
- § 20-13Melding om kriserammet foretak
- § 20-15Vedtak om krisehåndtering av bank eller kredittforetak
- § 20-29Avvikling under offentlig administrasjon: når banken ikke reddes
- § 20-32Prioritetsrekkefølge ved krisehåndtering eller avvikling