§ 2-13. Salg av lån og kausjon til andre: samtykke og varsel

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146

Kort oppsummert

Loven gjelder tilsvarende mellom skyldneren og den som får kravet overdratt.
Banker og andre finansforetak, kommuner og fylkeskommuner må ha skyldnerens særskilte samtykke for å overdra kravet, med unntak for enkelte erververe.
Samtykket kan tidligst gis 30 dager før overdragelsen.
Skyldneren skal varsles, med mindre avhenderen fortsetter som kreditor på erververens vegne.

Lovteksten ordrett

§ 2-13. Lovens anvendelse ved overdragelse av pengekrav. Samtykke og varsel

(1) Ved overdragelse av pengekrav som er stiftet ved avtale etter kapittel 5 om kredittavtaler eller kapittel 6 om kausjonsavtaler, gjelder loven tilsvarende i forholdet mellom skyldneren og erververen av pengekravet, med mindre noe annet er fastsatt i lov.

(2) Når et finansforetak som nevnt i finansforetaksloven § 1-3 eller en kommune eller fylkeskommune er kreditor for et pengekrav som nevnt i første ledd, kan pengekravet overdras bare dersom skyldneren særskilt samtykker til overdragelsen. Samtykket kan tidligst gis 30 dager før overdragelsen. Kravet om samtykke i første punktum gjelder likevel ikke dersom pengekravet overdras til et organ for stat eller kommune eller til et finansforetak som etter reglene i finansforetaksloven eller regler gitt i medhold av i finansforetaksloven kan tilby tilsvarende kreditt til forbrukere i Norge.

(3) Avhenderen skal varsle skyldneren om overdragelsen av pengekravet. Dette gjelder likevel ikke dersom avhenderen ved overdragelsen av pengekravet har inngått avtale med erververen om fortsatt å opptre som kreditor overfor skyldneren på vegne av erververen.

Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 2-13

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder hva som skjer når en kreditor selger eller overfører et pengekrav som stammer fra en kredittavtale eller en kausjonsavtale. Første ledd sier at loven gjelder tilsvarende mellom skyldneren og den nye eieren av kravet, med mindre en annen lov sier noe annet. Skyldneren beholder altså lovens vern selv om kravet skifter hender.

Andre ledd stiller et samtykkekrav. Er kreditor et finansforetak (for eksempel en bank eller et kredittforetak) eller en kommune eller fylkeskommune, kan kravet bare overdras hvis skyldneren har gitt et særskilt samtykke. Samtykket kan tidligst gis 30 dager før overdragelsen. Kravet gjelder ikke når kravet går til et stats- eller kommunalt organ, eller til et finansforetak som etter finansforetaksloven kan tilby tilsvarende kreditt til forbrukere i Norge. Eksempel: en kreditor som er finansforetak vil overdra et krav til en erverver utenfor unntaket. Da må skyldneren ha samtykket, og samtykket kan ikke være gitt mer enn 30 dager før overdragelsen.

Tredje ledd gir en varslingsplikt. Den som overdrar kravet, skal si fra til skyldneren. Unntaket er når avhenderen har avtalt med erververen at han fortsatt skal opptre som kreditor overfor skyldneren på erververens vegne. Da fortsetter skyldneren å forholde seg til den gamle kreditoren.

Paragrafen har en nær nabo i § 2-14, som sier at skyldneren kan gjøre gjeldende samme innsigelser og motkrav mot erververen som mot avhenderen. § 2-14 viser tilbake hit. Andre nabobestemmelser om oppgjør er § 2-11 om bekreftelse når kravet er betalt og § 2-12 om sletting av pant.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansavtaleloven →