§ 5-9. Opplysninger du kan få mens lånet løper
- Kunden kan be om nedbetalingsplan, eller oversikt over betalinger hvis det er avtalt avdragsfrihet.
- Kreditt knyttet til konto gir rett til kontoinformasjon etter § 4-19.
- Ved ønske om førtidig innfrielse skal banken straks gi skriftlig oversikt og en vurdering av konsekvensene.
- Kongen kan gi særlige opplysningskrav ved krav om tilbakebetaling.
§ 5-9. Opplysningsplikt under kredittforholdet
Paragrafen sikrer at kunden kan holde oversikt over lånet etter at avtalen er inngått. Kunden kan be om en nedbetalingsplan. Er det avtalt avdragsfrihet, kan kunden i stedet be om en oversikt over når og på hvilke vilkår renter og andre kostnader skal betales.
Hvis kreditten er knyttet til en konto eller et betalingsinstrument, skal kunden få informasjon om betalinger som er gjennomført og annen kontoinformasjon etter § 4-19. Etter den paragrafen skal kontoavtalen si at kunden skriftlig får kontoinformasjon minst hver måned. Er det kreditt på kontoen, skal informasjonen også vise renten som er brukt og eventuelt et minimumsbeløp som må betales. For andre kredittavtaler gjelder reglene så langt de passer.
Tredje ledd gjelder førtidig tilbakebetaling. På forespørsel skal kunden straks få et skriftlig dokument med relevante opplysninger om vilkårene, og en rimelig vurdering fra banken av hvilke følger det får å betale tidlig. Vilkårene finnes i §§ 2-9 og 2-10. Etter § 2-9 kan lånet helt eller delvis betales før avtalt tid, og renter og kostnader regnes til og med betalingsdagen. Etter § 2-10 kan banken ved fastrentekreditt kreve tapet dekket hvis avtalen sier det, men kunden hefter ikke for mer enn rentene som ellers skulle vært betalt.
Kongen kan i forskrift fastsette særlige opplysningskrav når banken oppfordrer eller krever at hele eller deler av lånet tilbakebetales.
Paragrafen er en del av rekken av regler om løpende kredittforhold. § 5-10 sier at banken ikke kan kreve gebyr utover det som er avtalt skriftlig. § 5-11 gjelder løpetid for annuitetslån ved endring av renter, § 5-12 gjelder valutalån, og § 5-13 gir kunden rett til å si opp. Eksempel: Kunden vurderer å nedbetale et lån med fast rente. Før kunden bestemmer seg, ber kunden banken om skriftlig oversikt over vilkårene og hva tidlig betaling vil bety.