§ 5-10. Gebyrer og vederlag ved kredittavtaler

Kredittyteren kan ikke kreve gebyr eller annet vederlag ut over det som er avtalt skriftlig med deg. Første ledd viser til § 3-1 femte ledd, som sier at tjenesteyteren ikke kan ta særskilt betaling for å oppfylle opplysnings- og varslingsplikter. Hvis det er avtalt, kan den likevel ta rimelige gebyrer som svarer til de faktiske kostnadene for ekstra eller hyppigere opplysninger, eller for at de gis på en annen måte enn loven krever.

Andre ledd nevner tre situasjoner der kredittyteren ikke kan ta gebyr. Det første er å utlevere utkast til kredittavtale. Utkastet hører til retten til uforpliktende å få avtaleutkast og opplysninger før avtalen inngås, som er nevnt i § 3-25. Det andre er bruk av angreretten. Det tredje er oppsigelse etter § 5-13 eller § 5-14.

Ved angrerett er det et forbehold. Kredittyteren kan likevel kreve renter og kompensasjon for beløp som er betalt til det offentlige og ikke kan kreves tilbake. Etter § 3-43 skal forbrukeren som angrer, betale tilbake kredittbeløpet med påløpt nominell rente innen 30 kalenderdager fra meldingen om angrer. Avtaler om tilleggsytelser som henger sammen med kredittavtalen, er ikke bindende. Eksempel: en forbruker angrer på en kredittavtale. Banken kan ikke ta gebyr for selve angreretten, men den kan kreve renter og dekning for utgifter betalt til det offentlige.

Oppsigelsesreglene utfyller paragrafen. Etter § 5-13 kan kunden si opp kredittavtalen når som helst, og fristen kan for forbrukere ikke overstige én måned. Kunden har da rett til å få tilbake en forholdsmessig del av forhåndsbetalte gebyrer og kostnader som skal betales løpende. Kredittyterens egen oppsigelse i § 5-14 krever saklig grunn og minst to måneders frist overfor forbrukere. Prisen på krediten er også begrenset av § 5-7 om åger, og § 5-9 gir kunden rett til nedbetalingsplan på forespørsel.