§ 5-11. Løpetid for annuitetslån når renten endres
- Ved renteendring skal avtalt løpetid for annuitetslån som hovedregel beholdes.
- Løpetiden kan forlenges ved økte kostnader, men bare etter avtale, og forbrukere må først ha fått varsel.
- Ved lavere kostnader kan det avtales at avdragene beholdes slik at lånet nedbetales raskere.
§ 5-11. Løpetid for annuitetslån
Paragrafen regulerer hva som skjer med nedbetalingstiden på et annuitetslån (et lån som nedbetales med jevne terminer) når renter og andre kredittkostnader endres. Hovedregelen er at den avtalte løpetiden skal stå fast. Banken kan altså ikke uten videre forlenge lånet fordi renten går opp. Unntakene finnes i andre og tredje ledd.
Øker de samlede kredittkostnadene, kan løpetiden forlenges, men bare etter avtale. Er kunden forbruker, kan en slik avtale først inngås etter at kunden har fått varsel etter § 3-13 andre og tredje ledd. Etter § 3-13 kan endring til skade for kunden tidligst settes i verk to måneder etter varselet, og forslag om endring av renter, gebyrer eller andre kostnader skal begrunnes. Eksempel: renten stiger, og kostnadene øker. Bank og kunde kan da avtale lengre løpetid, men forbrukeren må først ha mottatt varsel.
Går kostnadene ned, kan det avtales i kredittavtalen at avdragenes størrelse beholdes. Da blir løpetiden kortere, siden lånet nedbetales raskere. Dette er en mulighet som må være avtalt på forhånd i kredittavtalen. Loven sier ikke at banken må tilby det.
Paragrafen står blant reglene om kredittforholdet i kapittel 5. § 5-9 gir kunden rett til nedbetalingsplan på forespørsel, og § 5-10 begrenser hvilke gebyrer kredittyteren kan kreve. § 5-12 gir forbrukere rett til å konvertere valutalån. § 5-13 lar kunden si opp kredittavtalen med høyst én måneds frist for forbrukere, mens § 5-14 gir kredittyteren rett til å si opp avtaler på ubestemt tid når det er saklig grunn, med minst to måneders frist overfor forbrukere. § 5-15 gjelder sperring av kredittmulighet, og § 5-7 rammer åger og § 5-8 koblingssalg.