§ 5-14. Når kan banken si opp en kredittavtale?
- Långiveren kan si opp en kredittavtale uten sluttdato bare hvis avtalen åpner for det og det finnes saklig grunn.
- Overfor forbrukere er fristen minst to måneder, mens kundens egen frist høyst kan være én måned.
- Varselet skal være skriftlig og gi begrunnelse, betalingsfrist og klageopplysninger.
- Ved fastrentekreditt kan avtalen utelukke oppsigelse i renteperioden.
§ 5-14. Kredittyterens oppsigelse
Paragrafen setter rammene for når en långiver (kredittyteren) kan avslutte en kredittavtale som ikke har noen sluttdato. Långiveren trenger to ting: avtalen må gi adgang til å si opp, og det må finnes en saklig grunn. Er kunden forbruker, må långiveren gi minst to måneders frist. Kunden har det motsatte utgangspunktet etter § 5-13: kunden kan avslutte når som helst, og en avtalt frist for forbrukere kan høyst være én måned. Långiveren må ha grunn og gi god tid, mens kunden kan gå uten begrunnelse.
Avtalen kan også binde långiveren. Ved fastrentekreditt, der rente og andre kostnader ligger fast i en periode, kan partene avtale at långiveren ikke får si opp så lenge perioden varer. Eksempel: en kunde har avtalt fast rente for en periode, og avtalen utelukker oppsigelse i den perioden. Kredittyteren kan da ikke bruke oppsigelsesretten før perioden er over.
Oppsigelsen må komme skriftlig, og fristen begynner å løpe når kunden får varselet. Når fristen er over, har långiveren ikke lenger plikt til å holde den avtalte kredittmuligheten åpen. Varselet skal samtidig si hvorfor avtalen sies opp, hvor lenge kunden har på seg til å betale det skyldige før forsinkelsesrente kommer, og hvordan kunden kan klage. Klagedelen henger sammen med § 3-53. Den paragrafen krever at tjenesteyteren har gode klagerutiner og svarer skriftlig på klager. Ved en oppsigelse skal kunden også få vite om klageadgangen og om muligheten for tvisteløsning i et klageorgan.
Fjerde ledd trekker inn to regler fra § 5-13. Kunden skal fortsette å betale avdrag, renter og kostnader etter avtalen frem til gjelden er innfridd, og långiveren kan tidligst kreve pengene tilbake fra det tidspunktet oppsigelsen gjelder fra. Kunden har også krav på en forholdsmessig del av gebyrer og kostnader som er betalt på forhånd for tiden etter oppsigelsen. Ellers henger paragrafen sammen med § 5-15 om sperring, som er et annet verktøy for långiveren. Sperring krever at vilkårene står i avtalen, og at objektivt begrunnede hensyn tilsier det. Etter § 5-10 kan långiveren heller ikke kreve gebyr eller annet vederlag utover det som er skriftlig avtalt.