§ 3-13. Endring av avtalevilkår

Paragrafen regulerer hva som gjelder når en finansavtale endres. Blir partene enige om en endring, må de nye vilkårene behandles etter de samme reglene som gjelder for selve avtaleinngåelsen, det vil si § 3-9 til § 3-12, i den grad reglene passer. Det betyr blant annet at avtalen skal foreligge i skriftlig dokument og at opplysninger om vilkår tas inn i avtalen.

Andre ledd er en beskyttelse mot raske forverringer. En endring som er til skade for kunden, kan tidligst iverksettes to måneder etter at kunden fikk varsel om tjenesteyterens forslag. Tredje ledd krever at forslag om endrede renter, gebyrer eller andre kostnader har en begrunnelse. Eksempel: Tjenesteyteren foreslår høyere gebyr. Forslaget må begrunnes, og det kan ikke tre i kraft før to måneder etter at kunden er varslet.

Fjerde ledd gjelder to ting. Når en forbruker har signert avtalen, kan det avtales at vilkårene senere kan endres med bindende virkning uten ny signatur fra forbrukeren. Og et tilbud som gis i en telefonsamtale, uten at forbrukeren selv har bedt om det, er ikke bindende uten at forbrukeren aksepterer skriftlig. § 3-39 supplerer med krav om at tjenesteyteren i slike samtaler sier fra om salgsformålet så snart samtalen har begynt, og at forbrukeren får opplysningen om skriftlig aksept skriftlig før avtalen inngås.

Paragrafen har to naboer som utfyller den. § 3-14 lar partene avtale at kunden godtar en foreslått endring ved å være passiv. Da må kunden varsle innen iverksettingstidspunktet for å avvise. § 3-15 gjør unntak for rente- og kursendringer som bygger på en offentlig referanse: hvis avtalen åpner for det, kan de settes i verk med en gang, uten det varselet § 3-14 annet ledd krever.