§ 4-45. Når banken kan sperre betalingskort og andre betalingsinstrumenter
- Banken kan bare sperre et betalingsinstrument hvis dette er avtalt og det finnes en objektiv grunn.
- Du skal varsles før sperringen med opplysning om grunnen, eller straks etterpå hvis forhåndsvarsel ikke er mulig.
- Faller grunnen bort, skal sperringen oppheves eller instrumentet erstattes, og du kan selv be om det.
§ 4-45. Sperring
Paragrafen gir banken adgang til å stenge et betalingsinstrument. Adgangen må være tatt inn i kontoavtalen på forhånd. Grunnen må være objektiv og gjelde instrumentets sikkerhet, eller mistanke om bruk som ikke er godkjent eller er svikaktig. Er det knyttet kreditt til instrumentet, kan banken også sperre når det er vesentlig høyere risiko for at du ikke kan betale tilbake.
Banken skal varsle deg før sperringen på den måten som er avtalt, og samtidig si hva som er grunnen. Kan ikke banken varsle på forhånd, skal du få beskjed rett etter at sperringen er satt i verk. Faller grunnen bort, skal banken oppheve sperringen eller gi deg et nytt betalingsinstrument. Du skal også kunne be om at sperringen oppheves, på samme måte som du varsler banken etter § 4-24 første ledd. Eksempel: banken mistenker at et instrument brukes uten at eieren har godkjent det. Er sperring avtalt, kan banken stenge det, og kunden skal varsles på avtalt måte, eventuelt straks etterpå.
Etter § 4-24 første ledd skal du uten ugrunnet opphold varsle når du oppdager tap, tyveri eller uberettiget bruk av instrumentet. Det er den samme varslingsveien som brukes når du vil ha sperringen opphevet. Sperring er også nevnt i § 4-43, som lar banken si opp kontoavtalen eller stenge tilgangen til tjenestene når det er saklig grunn. Ufravikelighetsregelen i § 1-9 og § 3-31 (opplysninger om sikkerhet og ansvar ved bruk av betalingstjenester) viser begge til denne paragrafen.