§ 3-30. Opplysninger om bruk av betalingstjenester

Paragrafen gjelder betalingstjenester, altså avtaler etter kapittel 4. Kunden skal få informasjon om det praktiske: hva som må oppgis for at en betaling går riktig gjennom, hvordan samtykke gis og trekkes tilbake, når et oppdrag regnes som mottatt, hvor lang tid en betaling tar, og om det kan avtales beløpsgrenser. For kort med flere varemerker kommer opplysninger om rettigheter etter en EU-forordning om formidlingsgebyrer.

Opplysningene henger sammen med reglene i kapittel 4 som de peker på. Etter § 4-2 regnes en betaling som godkjent bare når betaleren har samtykket. Samtykket gis på den måten som er avtalt, og som hovedregel før betalingen gjennomføres. Etter § 4-5 regnes et betalingsoppdrag som mottatt når det leveres eller registreres hos betalerens betalingstjenesteyter på en virkedag. Skjer det på en dag som ikke er virkedag, regnes det som mottatt neste virkedag. Betalingstjenesteyteren kan sette en frist nær slutten av dagen, og oppdrag etter fristen regnes som mottatt neste virkedag.

Hvor lang tid en betaling tar, følger av § 4-11. For innenlandske betalinger i norske kroner er fristen samme virkedag. For euro-betalinger innenfor EØS er fristen som hovedregel neste virkedag, og for betaling til mottaker utenfor EØS er fristen syv virkedager hvis ikke noe annet er avtalt. Papirbaserte betalingsinstrumenter kan gi én virkedag ekstra. Renteberegning og godskriving på kontoen er regulert i § 4-12, og beløpsgrenser kan avtales etter § 4-9.

Paragrafen har en nær nabo i § 3-31, som gjelder opplysninger om sikkerhet og ansvar ved betalingstjenester, og § 3-32 gir enklere krav for visse betalingstjenester. Ved enkeltstående betalingstransaksjoner kan kunden for eksempel be om et skriftlig dokument som blant annet forklarer hva som må oppgis og når oppdraget regnes som mottatt.