§ 3-32. Lettere opplysningsplikt for visse betalingstjenester
- Enkelte betalingstjenester har lettere krav: opplysningene må være lett tilgjengelige.
- Enkeltstående betalinger, betalingsfullmakt, kontoinformasjon og elektroniske småpenger har egne minstekrav.
- Ved fjernsalg til forbruker kommer flere opplysningskrav tilbake.
§ 3-32. Særskilte regler om opplysningsplikt for visse betalingstjenester
- Ved enkeltstående betalingstransaksjoner som nevnt i § 4-51 skal betalingstjenesteyteren på forespørsel gi kunden et skriftlig dokument med opplysninger som nevnt i § 3-28 bokstav a om kostnader og bokstav c om renter samt § 3-30 bokstav a om hva kunden må oppgi for at et betalingsoppdrag skal kunne iverksettes eller gjennomføres korrekt, og bokstav c om tidspunktet eller tidsfrist for mottak av betalingsoppdrag.
- Ved betalingsfullmakttjenester skal betalingsfullmektigen på forespørsel gi betaleren et skriftlig dokument med opplysninger om enkeltstående betalingstransaksjoner i samsvar med bokstav a og opplysninger om betalingsfullmektigens kontaktinformasjon mv. etter § 3-24 bokstav a til d.
- Ved avtale om elektroniske småpenger som nevnt i § 4-50 skal betalingstjenesteyteren gi kunden enkel tilgang til opplysninger som nevnt i § 3-27 bokstav a om tjenestens viktigste egenskaper, herunder om hvordan betalingsinstrumentet kan brukes, ansvar, innkrevde gebyrer og andre viktige opplysninger som er nødvendige for at kunden skal kunne ta en informert beslutning.
- eventuell akseptfrist som nevnt i § 3-25 bokstav d
- vilkår og fremgangsmåte for å benytte en eventuell angrerett som nevnt i § 3-25 bokstav h
- lovgivning som ligger til grunn for fjernsalgsvirksomheten som nevnt i § 3-26 bokstav c
- garantifond og erstatningsordninger som nevnt i § 3-27 bokstav b
- særskilt risiko forbundet med finansielle instrumenter mv. som nevnt i § 3-27 bokstav c
- eventuelt andre betingelser som nevnt i § 3-27 bokstav d
- eventuelle kostnader utenom betalingene til tjenesteyteren som nevnt i § 3-28 bokstav f
- tilgjengelige betalingsordninger som nevnt i § 3-28 bokstav g.
Hovedregelen i kapittel 3 er at kunden får alle relevante opplysninger på forhånd. Denne paragrafen gir en lettelse for enkelte betalingstjenester: her holder det at opplysningene i § 3-24 til § 3-31 er lett tilgjengelige, og at kunden får vite hvor de finnes. Slik kan tjenesteyteren henvise til opplysninger som ligger tilgjengelig, i stedet for å sende dem på nytt.
Noen tjenester kommer i tillegg med egne minstekrav. Ved enkeltstående betalinger kan kunden be om et skriftlig dokument som viser kostnader, renter, hva som må oppgis, og når oppdraget regnes som mottatt. Bruker kunden en betalingsfullmakttjeneste, skal betalingsfullmektigen på forespørsel utlevere en skriftlig oversikt over transaksjonene og sin kontaktinformasjon. Ved kontoinformasjonstjenester skal kunden ha enkel tilgang til opplysninger om kostnader og hvor lang tid tjenesten tar, og ved elektroniske småpenger (betalingsinstrumenter med lave beløpsgrenser, definert i § 4-50) til opplysninger om egenskaper, ansvar og gebyrer.
Ved fjernsalg til forbruker gjelder en viktig motvekt. Da skal kunden likevel få opplysninger etter reglene i § 3-22 og § 3-23, blant annet om akseptfrist, angrerett, garantiordninger, særskilt risiko ved finansielle instrumenter og hvilke betalingsordninger som er tilgjengelige. Også hvilken lovgivning som ligger til grunn for fjernsalget skal opplyses. Lettelsen gjelder altså ikke fullt ut når salget skjer på avstand.
Er flere tjenesteytere pålagt opplysningsplikt, gjelder § 4-51 tilsvarende. Etter § 4-51 slipper en betalingstjenesteyter som utfører en enkeltstående transaksjon å gi opplysninger kunden allerede har fått, eller vil få, etter en avtale med en annen betalingstjenesteyter. Reglene om skriftlig avtaleinngåelse, avtalens innhold og passivt samtykke til endring gjelder heller ikke for slike enkeltstående avtaler som ikke er knyttet til en kontoavtale eller annen innledende avtale.