§ 3-28. Opplysninger om kostnader ved finansielle tjenester
- Kunden skal få vite totalbeløp og enkeltposter.
- Er prisen usikker, skal regnegrunnlaget oppgis.
- Referanserente og referansekurs krever opplysninger om beregning.
- Ved kreditt og betalingstjenester gjelder tilleggsregler.
§ 3-28. Opplysninger om kostnader
- det totale beløpet for alle kostnader og gebyrer mv. som kunden skal betale til tjenesteyteren, og en spesifikasjon av eventuelle enkeltelementer, jf. også § 3-34, eller utregningsgrunnlaget hvis nøyaktig kostnad for tjenestene ikke kan oppgis
- eventuelle kostnader som er avhengige av svingninger i finansmarkedene, og i tilfelle opplysninger om at historisk verdiutvikling og avkastning ikke kan brukes som indikator på fremtidig utvikling og avkastning
- eventuelle rentesatser og vekslingskurser som skal benyttes, jf. § 3-15, herunder opplysninger om at disse eventuelt kan endres, og dersom referanserentesats eller referansevekslingskurs er avtalt, opplysninger om beregningsmetoden for den faktiske renten eller vekslingskursen og relevant dato, indeks eller grunnlag for fastsetting av referanserentesats eller referansevekslingskurs
- eventuelle vilkår om en umiddelbar anvendelse av endringer i referanserentesatsen eller referansevekslingskursen og i tilfelle hvordan opplysninger om disse endringene vil bli gitt etter § 3-15 annet ledd
- eventuelle særskilte kostnader som kunden skal betale for bruk av fjernkommunikasjonsmiddel utenom betalinger til tjenesteyteren
- eventuelt at det kan finnes også andre kostnader utenom betalinger til tjenesteyteren
- hvilke betalingsordninger som er tilgjengelige.
Paragrafen handler om hva kunden skal få vite om pris. Kjernen er totalbeløpet for det kunden skal betale tjenesteyteren i kostnader og gebyrer, sammen med en oversikt over enkeltpostene. Kan tjenesteyteren ikke oppgi en nøyaktig pris, skal det gis et utregningsgrunnlag. I tillegg skal kunden få vite om kostnader som følger markedet, og at tidligere avkastning ikke sier noe sikkert om fremtidig avkastning. Rentesatser og vekslingskurser som skal brukes, skal også opplyses, sammen med at de kan endres. Videre skal kunden få vite om særskilte utgifter ved fjernkommunikasjon, om andre kostnader som ligger utenfor det tjenesteyteren tar betalt, og om hvilke betalingsordninger som er tilgjengelige.
Er det avtalt en referanserentesats (en rente fra en offentlig kilde som begge parter kan kontrollere) eller en referansevekslingskurs, skal kunden få vite hvordan den faktiske renten eller kursen regnes ut, og hvilken dato, indeks eller annet grunnlag som brukes. Avtales det at endringer i referansen slår inn med en gang, skal kunden få vite det og hvordan endringene vil bli meddelt. Bakgrunnen er § 3-15: endringer i renten eller kursen som følger en slik referanse kan settes i verk umiddelbart uten det varselet § 3-14 annet ledd ellers krever, men kunden skal informeres skriftlig så snart som mulig med mindre noe annet er avtalt.
Reglene er generelle. Ved kreditt gir § 3-34 en egen liste, blant annet om effektiv rente (årlig kostnad i prosent, medregnet gebyrer) og forsinkelsesrente (renten som løper ved sen betaling). Ved enkeltstående betalingstransaksjoner kan kunden be om et skriftlig dokument om kostnader og renter (§ 3-32). § 3-33 har regler om et standardisert gebyropplysningsskjema og en forklarende ordliste, og § 3-39 har særskilt opplysningsplikt ved tilbud i telefonsamtale.