§ 3-21. Lemping av egenandel ved misbruk av elektronisk signatur
- Egenandel etter § 3-20 kan settes ned når det er rimelig.
- Tre forhold veier inn: sikkerhetsinformasjonens art, omstendighetene ved misbruket og tjenesteyterens medvirkning.
- Lemping er også mulig hvis en leverandør forsto eller burde forstått at signaturen ble brukt urettmessig.
- Andre lempings- og innsigelsesgrunnlag består.
§ 3-21. Lemping av rettighetshaverens egenandelsansvar
Paragrafen gir en mulighet til å redusere egenandelen når en elektronisk signatur (digital underskrift brukt til å inngå finansavtaler) er misbrukt. Egenandelen den som eier signaturen ellers kan få, følger av § 3-20. Etter § 3-21 kan den settes ned hvis det er rimelig. Tre forhold skal veie inn: hva slags sikkerhetsinformasjon (for eksempel kode eller passord) som lå bak signaturen, hvordan omstendighetene var da misbruket skjedde, og om tjenesteyteren var uaktsom eller på andre måter medvirket til tapet.
Egenandelene ligger i § 3-20. Den vanlige er inntil 450 kroner, og den faller bort hvis kunden ikke kunne oppdaget misbruket og ikke handlet svikaktig. Ved grov uaktsomhet er taket 12 000 kroner. Lemping i § 3-21 gjelder disse to nivåene, ikke ansvaret for forsettlig brudd i fjerde ledd i § 3-20. Selv en egenandel på 12 000 kroner kan altså settes ned hvis forholdene ligger til rette for det.
Annet ledd gir et eget lempingsgrunnlag som gjelder en tredjepart. Har en leverandør av varer eller tjenester fått betaling gjennom den misbrukte signaturen i tilknytning til en finansiell tjeneste, og forsto eller burde forstått at bruken var urettmessig, kan egenandelen også settes ned. Da er det leverandørens forhold som teller, ikke tjenesteyterens.
Tredje ledd viser at paragrafen ikke stenger for andre veier. Kunden kan fortsatt kreve lemping på et annet grunnlag eller komme med andre innsigelser. Paragrafen står sammen med reglene rundt. Tilbyderen skal si fra om hvordan misbruk varsles (§ 3-17), og kunden skal passe på sikkerhetsinformasjonen (§ 3-19).