§ 3-19. Rettighetshaverens plikter ved elektronisk signatur

Paragrafen sier hva den som bruker en elektronisk signatur til å inngå finansavtaler må gjøre for å unngå misbruk. Rettighetshaveren (se § 3-16) skal bruke signaturdataene i tråd med vilkårene for utstedelse og bruk, og ta rimelige forholdsregler for å beskytte personlig sikkerhetsinformasjon så snart den er mottatt. Vilkårene skal være objektive og ikke diskriminerende, og stå i forhold til formålet.

Andre ledd krever at rettighetshaveren som oppdager misbruk, varsler uten ugrunnet opphold (uten unødig opphold), etter rutinene tjenesteyteren eller tilbyderen har oppgitt. Tredje ledd knytter en tung følge til dette: den som ikke varsler uten ugrunnet opphold etter å ha fått vite om misbruket, mister retten til ansvarsbegrensningen i § 3-20. Det samme gjelder hvis det har gått 13 måneder siden rettighetshaveren burde ha skjønt at misbruk hadde skjedd, uten varsel.

Ett unntak gjelder fristen på 13 måneder. Har tjenesteyteren unnlatt å gi de opplysningene om transaksjonen eller avtalen som misbruket førte til, og som loven ellers pålegger å gi kunder, tapes retten først 13 måneder etter at rettighetshaveren faktisk ble kjent med misbruket.

Hva som står på spill, viser § 3-20. Erstatningsansvaret mot rettighetshaveren er begrenset til egenandeler: inntil 450 kroner som hovedregel, inntil 12 000 kroner hvis tapet skyldes grov uaktsomhet mot pliktene etter § 3-19 første og annet ledd, og full erstatning etter vanlige regler ved forsettlig mislighold med nærliggende fare for misbruk. Rettighetshaveren svarer ikke for tap som skyldes tjenesteyteren, og heller ikke, med mindre han har handlet svikaktig, for tap som oppstår etter at han har varslet. Mister han ansvarsbegrensningen etter tredje ledd her, gjelder ikke disse tak.

Paragrafen henger sammen med tilbyderens og tjenesteyterens plikter. § 3-17 og § 3-18 sørger for at rettighetshaveren får vite hvordan varsling skjer, og § 3-21 åpner for å lempe egenandelsansvaret når det er rimelig.