§ 2-14. Innsigelser mot den som overtar pengekravet

Denne paragrafen beskytter den som skylder penger når kravet selges videre eller settes som pant. Skyldneren (den som skal betale) kan møte den nye eieren av kravet, eller den som har pant i det, med de samme innsigelser og motkrav som mot den opprinnelige kreditoren. En innsigelse er en grunn til ikke å betale, eller til å betale mindre. Et motkrav er skyldnerens eget krav som kan trekkes fra. Bare en annen lov kan gjøre unntak.

Annet ledd forbyr kreditoren å utstede eller ta imot veksel mot en skyldner som er forbruker. Forbudet gjelder også andre skylderklæringer som ved et salg eller en pantsetting kunne fjerne eller svekke forbrukerens rett til å reise innsigelser eller motkrav fra kredittavtalen eller kausjonsavtalen. Poenget er at forbrukerens forsvar ikke skal forsvinne fordi kravet skifter hender. Slike dokumenter ville ellers kunne omgå første ledd.

Paragrafen bygger på § 2-13. Den gjelder når et krav fra en kredittavtale eller kausjonsavtale overdras, og slår fast at loven gjelder tilsvarende mellom skyldneren og den nye eieren. Er kreditoren et finansforetak eller en kommune, må skyldneren samtykke særskilt, og samtykket kan ikke gis mer enn 30 dager i forkant. Kravet om samtykke gjelder ikke når kravet går til et statlig eller kommunalt organ, eller til et finansforetak som kan tilby tilsvarende kreditt til forbrukere i Norge. Avhenderen (den som selger kravet) skal varsle skyldneren, med mindre avhenderen fortsetter som kreditor på vegne av erververen.

Nabobestemmelsene i kapitlet utfyller bildet. § 2-8 gjør vilkår ugyldige når de i en kausjonsavtale med en forbruker tar fra forbrukeren retten til å reise innsigelser eller motkrav fra kredittavtalen, og det samme gjelder for en samskyldner som er forbruker. § 2-9 og § 2-10 handler om tilbakebetaling av kreditt, blant annet førtidig tilbakebetaling av fastrentekreditt. § 2-11 og § 2-12 regulerer hva som skal skje når kravet er betalt, slik at skyldneren får bekreftelse og pant slettes eller frigis. § 2-15 og § 2-16 gjelder spill og veddemål, og regress (retten til å kreve utlegg tilbake).

Eksempel: en skyldner mener kreditoren ikke har oppfylt sin del av kredittavtalen. Kreditoren selger kravet videre til en erverver. Skyldneren kan da bruke samme innsigelse mot erververen, fordi innsigelsene følger med kravet. § 7-1 har overskriften Straff og viser til denne paragrafen.