§ 2-2. Krav til konsesjonssøknaden

Paragrafen fastsetter hvordan en konsesjonssøknad etter energiloven skal utformes og behandles. Søknaden sendes til konsesjonsmyndigheten, og dersom tiltaket omfattes av plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredning, skal denne følge med søknaden. Søknaden må gi de opplysningene som trengs for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som eventuelt bør settes, og departementet kan kreve bestemte opplysninger, undersøkelser eller ekstern kvalitetssikring fra søkeren. Ved kraftverksutbygging etter vassdragslovgivningen skal søknad om anlegg for produksjon, omforming og overføring av elektrisk energi som hovedregel sendes samtidig. En søknad som oppfyller kravene, skal gjøres tilgjengelig på konsesjonsmyndighetens nettsted, kunngjøres i aviser som er alminnelig lest i distriktet og sendes på høring til berørte offentlige organer og andre som tiltaket direkte gjelder, med en frist for å uttale seg. Søkeren dekker selv utgiftene til kunngjøring og høring. Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven gjelder så langt de passer for søknader etter § 3-1 og § 10-4 annet ledd, og organer med innsigelsesrett har også klagerett på konsesjonsvedtaket.

I praksis er søknadsprosessen omfattende for større anlegg: en utbygger som søker konsesjon for et kraftanlegg etter § 3-1, må regne med kunngjøring, høringsrunde og eventuelt krav om ekstern kvalitetssikring før konsesjonsmyndigheten tar stilling til søknaden. Behandlingen av søknaden kan også utsettes i påvente av en energiutredning etter forskrift gitt med hjemmel i § 7-1, slik at søknaden ses i sammenheng med den bredere energiplanleggingen i området.

Søknadsreglene bygger videre på meldingsordningen i § 2-1, suppleres av reglene om retting av mangelfulle søknader i § 2-3, vedtak i § 2-4 og reguleringsmyndighet og klagenemnd i § 2-5. § 10-4, og ved utarbeiding av detaljplan etter § 3-1 a.