§ 2-4. Vedtak om konsesjon: varighet, mottaker og kunngjøring
- Kongen kan bestemme at bestemte vedtak etter § 3-1 fattes i statsråd.
- Bindende planer etter plan- og bygningsloven kan ikke erstatte konsesjon, og vindkraft på land må være planavklart før konsesjon kan gis.
- Konsesjon gis for begrenset tid, høyst 50 år, til en bestemt person, et selskap, et lag, en kommune eller en fylkeskommune.
- Konsesjonæren kan pålegges å betale utgiftene til kunngjøring av vedtaket.
§ 2-4. Vedtak
Paragrafen har fire ledd om selve konsesjonsvedtaket. Første ledd har tre regler. Kongen kan gi forskrift om at bestemte vedtak etter § 3-1 skal treffes av Kongen i statsråd. Planer som er rettslig bindende etter plan- og bygningsloven, kan ikke tre i stedet for en konsesjon. Og for vindkraftanlegg på land kan konsesjon ikke gis før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven.
Andre ledd setter en tidsgrense: konsesjon etter kapittel 3, 4 og 5 gis for begrenset tid, høyst 50 år regnet fra den ble gitt. Tredje ledd sier hvem konsesjonen kan gis til: en bestemt person, et selskap, et lag, en kommune eller en fylkeskommune. Fjerde ledd lar konsesjonsmyndigheten pålegge den som får konsesjon etter § 3-1, å betale utgiftene ved kunngjøring av vedtaket.
Eksempel: et selskap har fått konsesjon etter § 3-1. Konsesjonen er gitt til dette selskapet, den varer høyst 50 år fra den ble gitt, og konsesjonsmyndigheten kan kreve at selskapet dekker utgiftene ved å kunngjøre vedtaket.
Paragrafen bygger på § 3-1, som sier at anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi ikke kan bygges, eies eller drives uten konsesjon. Der står også at departementet kan bestemme at et kraftanlegg med endelig konsesjon skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven. Merk at § 2-4 første ledd om planer og § 3-1 om arealplan gjelder to ulike spørsmål: § 2-4 sier at bindende planer ikke kan erstatte konsesjon, mens § 3-1 lar departementet gi selve konsesjonen virkning som plan.
Forut for vedtaket ligger saksbehandlingen i de tidligere paragrafene. Etter § 2-1 må melding med forslag til utredningsprogram være mottatt og programmet fastsatt før det kan søkes, når tiltaket omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14. Etter § 2-2 sendes søknaden til konsesjonsmyndigheten, og § 2-3 gir regler for hva som skjer hvis meldingen eller søknaden har feil eller mangler som kan rettes. Etter vedtaket sier § 2-5 at departementet utpeker en reguleringsmyndighet og en klagenemnd.