§ 2-3. Mangelfull melding eller søknad: rettefrist, avvisning og oppfriskning

Paragrafen sier hva konsesjonsmyndigheten skal gjøre når en melding eller søknad ikke er i orden. Den gjelder både melding med forslag til utredningsprogram etter § 2-1 og søknad etter § 2-2.

Har saken feil eller mangler som kan rettes, kan ikke myndigheten avvise den med en gang. Den skal først sette en frist for retting og veilede om hva som skjer hvis retting uteblir. Veiledningen skal altså forklare følgene av å la fristen gå ut.

Avvisning kommer i to situasjoner. Den første er at feil eller mangler fortsatt er der når rettefristen er ute. Den andre er at feilene eller manglene ikke kan rettes i det hele tatt. I det siste tilfellet er det ikke aktuelt å sette rettefrist, siden første ledd bare gjelder mangler som kan rettes.

Tredje ledd gir en sikkerhetsventil. Konsesjonsmyndigheten kan gi oppfriskning for oversittelse av rettefristen, det vil si en ny mulighet til å rette selv om fristen er gått ut. Loven nevner ingen vilkår for oppfriskning, og den sier «kan», så det er opp til myndigheten om den bruker adgangen.

Eksempel: en søker leverer en søknad uten et vedlegg som kreves. Konsesjonsmyndigheten setter en frist for å levere vedlegget og forklarer hva som skjer hvis det ikke kommer. Leverer søkeren vedlegget i tide, kan saken gå videre. Kommer det ikke, skal søknaden avvises, men myndigheten kan gi søkeren en ny mulighet.

§ 2-1 og § 2-2 fastsetter hva som skal leveres. Etter § 2-1 må konsesjonsmyndigheten ha mottatt melding og fastsatt utredningsprogram før det kan søkes om konsesjon, i saker som omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14. Etter § 2-2 skal søknaden gi de opplysningene som trengs for å vurdere om tillatelse bør gis, og søknader som omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14 skal ha konsekvensutredninger vedlagt.

Paragrafene som følger, § 2-4 om vedtak og § 2-5 om reguleringsmyndighet og klagenemnd, regulerer andre spørsmål.