§ 3-1 a. Detaljplan før bygging av strømanlegg

Konsesjonsmyndigheten kan pålegge konsesjonæren å lage en detaljplan som beskriver den endelige løsningen for byggingen, alle planlagte inngrep i terrenget og hvordan miljø og landskap skal tas vare på i anleggs- og driftsperioden. Avviker den endelige løsningen fra det konsesjonen opprinnelig bygde på, slik at den kan gi andre virkninger for miljø eller samfunn, må detaljplanen inneholde utredninger som viser nettopp disse endrede virkningene. Selve byggingen kan ikke starte før myndigheten har godkjent planen. Konsesjonen kan sette vilkår om selve utarbeidingen, innholdet i og fristen for å sende inn detaljplanen, og konsesjonæren kan søke om å få fristen forlenget. Ved behandlingen av detaljplanen gjelder deler av saksbehandlingsreglene for søknader tilsvarende, nærmere bestemt femte ledd og andre punktum i sjette ledd i § 2-2.

En detaljplan kommer inn etter at konsesjonen alt er gitt, og fungerer som en siste kontroll av hvordan prosjektet konkret skal bygges og driftes før arbeidet starter. Fordi anleggsarbeidet ikke kan starte før planen er godkjent, gir kravet konsesjonæren et insentiv til å legge fram planen tidsnok, og fristen kan forlenges dersom prosjektet blir forsinket.

Kravet om detaljplan bygger direkte på konsesjonsplikten i § 3-1, som slår fast at anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi ikke kan bygges, eies eller drives uten konsesjon. Fristreglene i § 3-1b for når arbeidet må settes i gang og anlegget i drift, løper parallelt med kravet om detaljplan. Saksbehandlingsreglene detaljplanen låner fra, står i § 2-2 om søknad, som blant annet regulerer kunngjøring og høring av søknader og bruk av innsigelse fra andre myndigheter.