§ 10-1. Tilsyn og kontroll: pålegg, opplysningsplikt og gebyr

Energiloven·LOV-1990-06-29-50

Kort oppsummert

Departementet gir pålegg og kontrollerer at loven følges. Reguleringsmyndigheten har samme oppgave der den har fått myndighet.
Konsesjonæren skal selv sørge for at kravene oppfylles, og departementet gir forskrifter om internkontroll.
Alle må gi nødvendige opplysninger, også taushetsbelagte. Utlevering til andre myndigheter har egne vilkår.
Tilsyn knyttet til kapittel 3 og 5 dekkes av gebyr eller sektoravgift. Kontroll knyttet til § 4-2 betales av konsesjonæren.

Lovteksten ordrett

§ 10-1. Tilsyn og kontroll

Departementet kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Departementet fører kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven blir overholdt. Dette gjelder tilsvarende for reguleringsmyndigheten der den er gitt myndighet etter denne loven. Kostnadene til kontroll knyttet til § 4-2 skal betales av konsesjonæren. Klagenemnda kan gi pålegg om utlevering av informasjon i medhold av tredje ledd første punktum.

Den som har konsesjon skal påse at anlegget, driften av anlegget eller virksomheten oppfyller de krav som er fastsatt i eller i medhold av denne lov. Departementet gir forskrifter om internkontroll og internkontrollsystemer.

Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi departementet, reguleringsmyndigheten eller klagenemnda de opplysninger som er nødvendige for utøvelse av myndighet etter denne loven. Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal informasjon utleveres til EFTAs faste komité, EFTAs overvåkningsorgan eller EU-kommisjonen når det er fremmet en begrunnet forespørsel og informasjonen er nødvendig og forholdsmessig for gjennomføringen av oppgaver pålagt gjennom EØS-avtalen.

For å fremme effektivt tilsyn med kraftmarkedet kan departementet eller reguleringsmyndigheten, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, gi andre norske myndigheter opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen av norsk regulering av kraftmarkedet. For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor annen stat kan departementet eller reguleringsmyndigheten uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi energimyndighetene i andre stater som er part i EØS-avtalen, byrået for samarbeid mellom energiregulatorer eller EFTAs overvåkningsorgan opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen av norsk, EØS-rettslig, eller vedkommende stats regulering av kraftmarkedet.

Ved utlevering av taushetsbelagte opplysninger etter tredje og fjerde ledd skal det stilles som vilkår at opplysningene undergis taushetsplikt hos mottakeren og at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra det organet som utleverte dem, og bare for det formålet som samtykket omfatter. Den opplysningene gjelder skal underrettes om videreformidling av taushetsbelagt informasjon dersom opplysningene opprinnelig er innhentet fra vedkommende, med mindre slik underretning vil motvirke formålet med de kontroll- eller reguleringstiltak opplysningene skal tjene, eller medføre fare for at de ikke kan gjennomføres.

Departementet kan gi forskrift om informasjons- og taushetsplikten og om utlevering av opplysninger som nevnt i tredje, fjerde og femte ledd, og om plikt til å utlevere informasjon til det europeiske nettverket for operatører av transmisjonssystem for elektrisk energi.

Til dekning av departementets kostnader til tilsyns- og kontrollarbeid knyttet til kapittel 3 og 5, innkreves et gebyr eller en sektoravgift. Departementet kan gi forskrift om gebyr eller sektoravgift og om innrapportering av opplysninger som er nødvendige for beregning av gebyret eller sektoravgiften.

Gebyret eller sektoravgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales ikke gebyret eller sektoravgiften til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.

Kilde: Lovdata — Energiloven § 10-1

Hva betyr dette?

Paragrafen er lovens hjemmel for tilsyn og kontroll. Departementet kan gi de påleggene som trengs for å få reglene fulgt, og skal selv sjekke at de blir overholdt. Reguleringsmyndigheten har samme rolle der den har fått myndighet etter loven. Klagenemnda kan pålegge at informasjon leveres til den. Kontrollkostnader som gjelder § 4-2 (konsesjon for utenlandsforbindelser), betales av konsesjonæren.

Andre ledd legger ansvar på den som har konsesjon. Konsesjonæren må selv sørge for at anlegget, driften og virksomheten holder kravene som gjelder etter loven. Departementet gir forskrifter om internkontroll, det vil si virksomhetens egen kontroll av at kravene følges. Tilsynet kommer altså både utenfra og innenfra.

Tredje ledd handler om informasjon. Alle plikter å gi departementet, reguleringsmyndigheten og klagenemnda de opplysningene de trenger for å utøve myndighet etter loven, selv om opplysningene er taushetsbelagt. Ved en begrunnet forespørsel skal opplysninger også gis til EFTAs faste komité, EFTAs overvåkningsorgan og EU-kommisjonen, men bare når det er nødvendig og forholdsmessig for oppgaver de har etter EØS-avtalen.

Fjerde ledd åpner for at opplysninger også kan gå andre veien. Departementet og reguleringsmyndigheten kan gi taushetsbelagt informasjon til andre norske myndigheter og til utenlandske energimyndigheter og EØS-organer, for å styrke håndhevingen av regelverket for kraftmarkedet. Femte ledd setter vilkår for slik utlevering: mottakeren må ha taushetsplikt, og kan bare gi opplysningene videre med samtykke fra den som utleverte dem. Den opplysningene gjelder, skal som utgangspunkt få beskjed om videreformidling, med unntak der beskjeden ville motvirke formålet med kontrolltiltaket.

Sjette ledd gir departementet forskriftshjemmel om informasjons- og taushetsplikten, om utlevering av opplysninger og om plikten til å gi informasjon til det europeiske samarbeidsnettverket for operatører av overføringsnett. Syvende ledd sier at departementets kostnader til tilsyn knyttet til kapittel 3 og 5 dekkes av et gebyr eller en sektoravgift. Departementet kan gi forskrift om dette og om innrapportering av opplysninger til beregningen. Etter åttende ledd er gebyret eller avgiften tvangsgrunnlag for utlegg (kan inndrives uten dom). Betales det ikke i tide, påløper rente. Merk skillet: kontrollkostnader for § 4-2 betales av konsesjonæren etter første ledd, mens gebyret eller sektoravgiften etter syvende ledd gjelder kapittel 3 og 5.

Naboene i kapittel 10 dekker flere typer myndighetsinngrep. Etter § 10-1a kan konsesjonsmyndigheten i driftsperioden pålegge konsesjonæren å utføre og bekoste undersøkelser av virkninger for miljø og annen arealbruk. § 10-3 gir adgang til tvangsmulkt ved brudd på loven eller på pålegg gitt i medhold av den. § 10-2 åpner for å trekke tilbake en konsesjon, blant annet når rettighetshaveren har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om noe av vesentlig betydning. § 10-7 nevner § 10-1 annet ledd og pålegg etter § 10-1 blant det som kan gi overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse. Den generelle forskriftshjemmelen står i § 10-6.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i energiloven →