§ 10-3. Tvangsmulkt og direkte gjennomføring av pålegg

Paragrafen gir myndighetene et pressmiddel når loven eller et pålegg ikke følges. Departementet eller reguleringsmyndigheten kan fastsette tvangsmulkt (et beløp som skal presse fram retting) etter reglene i forvaltningsloven § 51. Det gjelder ved brudd på loven, på bestemmelser gitt i medhold av den og på pålegg.

Andre ledd viser hvordan mulkten kommer i gang. Myndigheten kan fastsette den så snart overtredelsen er oppdaget. Selve mulkten begynner først å løpe hvis den ansvarlige ikke retter forholdet innen fristen som er satt. Eksempel: en konsesjonær får pålegg om å rette et forhold innen en bestemt frist. Fristen går ut uten at noe skjer. Da begynner mulkten å løpe. Etter forvaltningsloven § 51 kan den enten løpe over tid eller være et beløp for hver overtredelse.

Tredje ledd gjelder en annen reaksjon. Hvis et pålegg etter kapittel 9 ikke er fulgt innen fristen, kan departementet la pålegget bli utført for vedkommendes regning. Da er det myndigheten selv som får arbeidet gjort, og kostnaden bæres av den pålegget gjaldt. Fjerde ledd sier at både tvangsmulkt og utgiftene til å utføre pålegget er tvangsgrunnlag for utlegg (kan inndrives uten dom).

Forvaltningsloven § 51 gir rammene for tvangsmulkt. Et forvaltningsorgan kan bruke tvangsmulkt når loven åpner for det, for å sikre at plikter etter lov, forskrift eller enkeltvedtak blir fulgt. Mulkten kan være løpende eller et beløp som forfaller for hver overtredelse. Den påløper ikke hvis det er blitt umulig å oppfylle plikten og årsaken ikke ligger hos den ansvarlige. I særlige tilfeller kan organet redusere eller frafalle mulkt som allerede har påløpt. Mulkten går til statskassen, og forhold ved ileggelsen kan påklages særskilt.

Flere naboer i kapittel 10 handler om hva som kan skje ved brudd. Etter § 10-7 kan departementet ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt bryter nærmere angitte bestemmelser, og § 10-5 setter straff for brudd på deler av dem. § 10-8 gir adgang til å inndra utbytte fra en overtredelse, uten hensyn til om overtrederen har utvist skyld. § 10-2 lar myndigheten trekke tilbake en konsesjon i visse tilfeller, blant annet ved grove eller gjentatte brudd. Ordlyden i § 10-3 nevner ikke noe krav om forsett eller uaktsomhet. Det gjør § 10-7 og § 10-5. § 10-1 er lovens hjemmel for tilsyn, pålegg og kontroll, mens § 10-1a om etterundersøkelser og § 10-6 om forskrifter er andre naboer.