§ 9-6. Gebyr og sektoravgift for kraftforsyningsberedskap

Paragrafen gjør at kostnadene ved beredskapsarbeidet kan legges på bransjen selv. Myndigheten kan sende krav om gebyr eller sektoravgift (en avgift som betales av en hel bransje) til KBO-enheter. Pengene skal dekke myndighetens arbeid med beredskap i kraftforsyningen. Hjemmelen er en «kan»-regel, så myndigheten avgjør selv om den bruker den.

Hvem som betaler, følger av § 9-1 første ledd. KBO består av dem som eier eller driver anlegg som er viktige for strøm- eller fjernvarmeforsyningen. Beredskapsmyndigheten bestemmer hvem som er med, enten i forskrift eller i enkeltvedtak. Også enheter som er utpekt som KBO-enheter i henhold til energiloven, tas med. Kostnadene fordeles mellom disse enhetene (loven bruker ordet «utlignes»).

Andre ledd gir departementet, ikke beredskapsmyndigheten, myndighet til å gi forskrift om gebyret eller avgiften. Forskriften kan også regulere innrapportering: enhetene kan pålegges å levere opplysninger som trengs for å regne ut beløpet. Selve beregningen og satsene er dermed ikke fastlagt i loven. De avhenger av forskriften. Merk at de to organene har ulike roller: departementet setter rammene, og beredskapsmyndigheten krever inn.

Tredje ledd gjør kravet lett å inndrive. Kravet er et tvangsgrunnlag for utlegg, og det betyr at det kan inndrives uten dom. Utlegg er en form for tvangsinndriving. Betales ikke beløpet innen forfall, løper det rente. Rentesatsen følger av loven om renter ved forsinket betaling, som lovteksten viser til (lov 17. desember 1976 nr. 100).

Gebyret må ses sammen med resten av kapittel 9. Enhetene har selv plikter som § 9-2 (sikring og beredskap hos eiere og drivere av viktige anlegg), § 9-3 (vern av sensitiv informasjon) og § 9-5 (meldeplikt og adgang). Etter § 9-4 kan myndigheten delegere vedtak til KBO eller enheter i KBO. Etter § 9-1 skal beredskapsmyndigheten samordne beredskapsarbeidet og peke ut ledelsen i KBO.