Ekteskapsloven

§ 75 — Fristen for å kreve penger ut av et særeie

Har du krav mot eksens særeie, for eksempel krav om vederlag for oppussing? Du kan ikke vente evig. For fullt særeie er fristen knallhard: ett år.

Kort svar

Hvis dere hadde fullstendig særeie, har du nøyaktig ett år på deg etter skilsmissen til å kreve kompensasjon for innsats i hjemmet eller overta eiendeler. Har dere både felleseie og særeie, må du si fra før hele skilsmisseoppgjøret formelt er signert og avsluttet.

Paragraftekst

*[Lovteksten er her omformulert for å unngå direkte sitat]* Hvis ektefellene har inngått en ektepakt som gir dem fullstendig særeie på alt de eier, må alle krav som bygger på reglene i kapittel 14 (som vederlag for oppussing eller rett til huset) fremmes senest innen ett år etter at de formelt ble skilt. Hvis en eller begge av ektefellene også eier gjenstander som er felleseie, er fristen annerledes. Da må slike krav rettes og kreves senest før det økonomiske delingsoppgjøret (skiftet) er avsluttet.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Som vi så i §§ 73 og 74, kan det hende du har rett på hundretusener av kroner fordi du pusset opp særeiehuset til kona di, eller jobbet gratis i firmaet hennes.

Men loven liker ikke at folk kommer og graver i fortiden ti år senere. Paragraf 75 setter en stopper for trege krav, og gir deg to ulike tidsfrister, avhengig av hvordan dere rigget økonomien deres:

Situasjon 1: Dere har "fullstendig særeie". Det betyr at en ektepakt slo fast at ingenting skulle deles. Fordi dere ikke har noe felleseie som automatisk tvinger frem advokatmøter om deling, går partene oftest bare hver til sitt ved bruddet. Har du da et krav om å få kompensasjon (vederlag), har du et "timeglass" på deg. Du har ett år fra den dagen Statsforvalteren gjorde skilsmissen deres endelig (§ 25). Puster du forbi denne datoen, er kravet slettet for alltid.

Situasjon 2: Dere har "delvis særeie" (eller både særeie og felleseie). Da har dere en felles pott med penger (f.eks en sparekonto eller en felles bil) som uansett må deles. Det tvinger frem et oppgjør (et skifte). Her er regelen: Du må ta opp vederlagskravet ditt før skilsmisseavtalen signeres. Sitter du med signaturpennen på den endelige sluttavtalen om hvem som får hva, er det for sent å rope ut at "jeg vil ha 100 000 for at jeg bygget garasjen til det særeiehuset ditt!". Fristen lukkes idet blekket tørker.

Eksempel

Eksempel · Ettårs-fellen

Tom og Lise har fullstendig særeie etter ektepakt. Tom har malt, flislagt og snekret på Lises særeiehus gjennom tyve år. De går fra hverandre og får skilsmissebevilling 1. januar 2022. Tom flytter på hybel og tenker "jeg skal saksøke henne for oppussingen når jeg får råd til advokat". Tom kontakter advokat i februar 2023. Advokaten sjekker kalenderen, rister på hodet, og sier: "Fristen var 1. januar 2023. Vi har mistet kravet." Tom taper retten til hundretusener av kroner på grunn av lovens strenge frist.

Vanlige feil

Å vente med å fremme krav mot eksens særeie fordi man tror skilsmissen bare krever litt tid til at gemyttene roer seg.
Å ikke si fra om vederlagskrav før den endelige "Skifteavtalen" er signert.

Hva bør du gjøre?

Ikke utsett økonomien. Når separasjonen eller skilsmissen inntreffer, send et formelt brev (eller få en advokat til å gjøre det) hvor du tydelig skriver: "Jeg gjør herved gjeldende vederlagskrav i henhold til ekteskapsloven § 73 for innsats i din særeiebolig." Når kravet er skriftlig fremsatt, har du avbrutt fristen og beskyttet rettighetene dine.