§ 76. Hva skjer med delingen når noen dør?
Når en ektefelle dør, slår ekteskapsloven inn før arveloven starter. Alt dere eide sammen (felleseie) skal regnes ut og deles i to. Enken eller enkemannen beholder sin egen halvdel trygt i lommen, mens den avdødes halvdel blir til selve "arven" som skal fordeles til barna og ektefellen. (Med mindre du velger uskiftet bo).
Når den ene ektefellen er død, deles ektefellenes formue mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger etter reglene i dette kapitlet, dersom ikke den lengstlevende nytter retten til å sitte i uskiftet bo, eller noe annet følger av lov, testament, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse av en giver eller arvelater. Deling kan kreves av lengstlevende ektefelle og av avdødes arvinger.
Paragraf 76 er broen mellom ekteskapsloven (som styrer pengene til gifte folk) og arveloven (som styrer pengene til døde folk).
Mange tenker at "hvis jeg dør, arver barna alt jeg har." Det stemmer ikke hvis du er gift. Hvis Peder og Inger eier hus og bankkontoer for 4 millioner til sammen som felleseie, og Peder dør, har ikke Peder 4 millioner å gi bort i arv.
Ekteskapsloven trer inn først. Loven gjennomfører en virtuell skilsmisse. De fire millionene deles i to. Inger beholder 2 millioner (siden det er hennes andel av felleseiet uansett). Peders andel på 2 millioner tas ut, og det er kun disse 2 millionene som blir arven (dødsboet) som deles mellom Peders barn og Inger (som ektefellearving).
Begge sider i denne ligningen kan forlange dette oppgjøret (et skifte). Inger kan kreve det fordi hun vil dele ut arven og gå videre, og Peders særkullsbarn kan kreve at potten deles slik at de kan få farsarven sin utbetalt umiddelbart.
Unntaket er "Uskiftet bo" Hvis barna er felles barn (Peder og Inger fikk alle barna sine sammen), trer arvelovens trygghetsregel inn. Da kan Inger si: "Jeg vil ikke ha noe skifte nå, jeg vil beholde kontrollen på alle pengene frem til jeg dør." Dette er lov, og da parkeres hele § 76 på vent inntil Inger selv dør eller bestemmer seg for å gifte seg på nytt.
Ola dør. Han er gift med Kari, men Ola har to barn fra sitt første ekteskap (særkullsbarn). Olas barn vil ha arven sin med en gang, og nekter Kari å sitte i uskiftet bo. Siden det da skal skiftes, aktiveres § 76. Kari og Ola hadde til sammen 6 millioner i felleseie. Kari trekker ut 3 millioner som sin egen "ektefelleandel" (skilsmisse-andelen). Olas 3 millioner utgjør dødsboet. Av dette arver Kari vanligvis en fjerdedel eller minst 4 G som ektefelle, mens Olas to barn deler resten mellom seg. Karis penger har alltid vært trygge fordi ekteskapsloven sikrer henne halvparten uansett.
- Barn som krever å arve verdien av *hele* huset til foreldrene, og glemmer at den gjenlevende ektefellen allerede eier halve verdien gjennom ekteskapsloven.
- Enker/enkemenn som tror de må dele opp og gi bort konas/mannens særeie umiddelbart, selv om de kunne sittet i uskifte (se § 43).
Når en ektefelle dør, sender tingretten deg et skjema om hva du vil gjøre. Kjenner du arveloven? Hvis barna er felles, krysser de fleste av for "Uskiftet bo". Hvis barna er særkullsbarn (eller du bare vil gjøre deg ferdig med det), krysser du av for "Privat skifte". Velger du privat skifte, må du gjennom matematikken beskrevet i § 76: Først dele i to for felleseiet, deretter fordele dødsbo-halvdelen som arv.