Ekteskapsloven

§ 67 — Rett til å kreve den felles boligen og innboet

Du kan få lov til å overta huset deres og møblene selv om det var ektefellen din som eide det. Grunnen for å få dette trumfkortet er at hensynet til barna, eller behov for trygghet, veier tyngst.

Kort svar

Selv om loven vanligvis lar eieren beholde sine egne ting, gjør loven et kjempeunntak for hjemmet deres. Hvis det finnes "særlige grunner", for eksempel hensynet til felles barn, kan du kreve å overta både boligen og felles møbler, selv om det faktisk var ektefellen din som kjøpte og eide det hele.

Paragraftekst

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: a. fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, b. andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, c. leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller d. vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 66 sa: "Den som eier tingen, får beholde den." Paragraf 67 knuser den regelen i fillebiter når det gjelder selve grunnmuren i familien — huset og møblene.

Målet med regelen er stabilitet. Skilsmisse er et traume, spesielt for barn. Hvis faren i huset eide huset før bryllupet, sier vanlig jus at faren kan beholde huset og kaste ut kona og de to tenåringsbarna i skilsmissen. Loven forbyr det hvis konsekvensene er store nok.

Du kan bruke bokstav a (bolig) og d (møbler) til å kreve "rett til å løse inn boligen". Det betyr at du overtar eiendomsretten eller leiekontrakten. Men det er ikke gratis. Du vinner bare retten til å få lov til å kjøpe den av eksen din for full markedspris (takst). Hvis du ikke har mulighet til å få boliglån i banken for å betale ham ut, hjelper ikke paragrafen deg. Da må huset selges på det åpne markedet uansett.

Hva er "særlige grunner"? Det står at det skal legges vekt på barnas og ektefellenes behov. Som regel er tre faktorer avgjørende: 1. Skal barna bo fast hos deg mesteparten av tiden? Da vinner du nesten alltid retten til huset, for at barna skal slippe å bytte skole og venner. 2. Har du en alvorlig sykdom, uførhet, eller er rullestolbruker, og huset er tilrettelagt for deg? Da kan du vinne huset fordi behovet ditt overskygger eksens eierskap. 3. Den av dere som er flinkest til å hoste opp penger til en alternativ, ny bolig, "taper" gjerne kampen om å beholde den gamle hvis begge egentlig vil ha den.

Når kan du ALDRI bruke dette trikset? Bokstav a har en ekstremt streng sperre. Loven stopper deg hvis huset var et "slektsklenodium". Hvis ektemannen din fikk huset eller leiligheten som arv eller gave fra sin slekt, eller det er en slektsgård med odel, er dørstokken stengt for deg. Han får alltid beholde huset som hører til hans slekt, uansett hvor mange barn du skal ha boende.

Eksempel

Eksempel · Kari og leiekontrakten

Kari og Ola har leid en leilighet i Oslo i ti år. Bare Ola skrev under leiekontrakten med utleieren. Paret skiller seg, og Ola sier "Jeg sto på kontrakten, du må flytte." Kari kontakter huseier, men huseieren nekter å endre navnet på papiret, for han kjenner bare Ola. Kari slår i bordet med ekteskapsloven § 67 bokstav c. Siden Kari skal ha hovedomsorgen for parets tre barn, er det en "særlig grunn". Loven overkjører både Olas navn på kontrakten og utleierens mening. Leiekontrakten overføres tvangsmessig til Kari.

Vanlige feil

Å kreve å overta Olas særeiehytte på fjellet etter denne regelen (regelen gjelder BARE "felles bolig", ikke sekundærboliger og hytter).
Å tro man får boligen gratis fordi man beholder barna (du må uansett ha god nok inntekt til å betale eksen markedsverdi for huset).
Å vente med å fremme kravet til etter at huset er lagt ut for salg.

Hva bør du gjøre?

Står dere midt i et tungt brudd og begge vil ha huset? Sørg for at du raskt og skriftlig varsler eksen og advokaten hans om at du "gjør krav gjeldende etter ekteskapsloven § 67 om rett til overtakelse av felles bolig." Gå deretter rett i din egen bank og spør om du vil få et finansieringsbevis stort nok til å kjøpe ham ut.

Dumme spørsmål

Hva om eksen min setter seg fullstendig på bakbeina og sier huset er hans uansett?

Da må dere til domstolen (tingretten). Du ber domstolen avsi en kjennelse som tvinger gjennom ditt krav om å overta huset. Dommeren vil da vurdere barnas behov. Domstolen gir gjerne rett til den som skal ha barna boende mest, hvis de kan finansiere det.

Gjelder dette også særeie?

Ja. Selv om mannen din inngikk en ektepakt med deg for 20 år siden, hvor huset ble hans 100 prosent absolutte særeie og han sa at han var sikret ved skilsmisse, river § 67 istykker særeiet på dette ene punktet (med mindre det kom fra arv/gave). Han vil få hele pengeverdien av huset, og du mister alle rettigheter til oppgjøret (siden det er særeie), men du har rett til å tvinge ham til å selge huset til deg.