Ekteskapsloven
§ 68 — Du kan få leie felleshuset selv om ektefellen eier det
Du eier ikke huset, og du har ikke råd til å kjøpe ut ektefellen. Men hvis barna trenger hjemmet, kan domstolen tvinge partneren din til å leie det ut til deg.
Kort svar
Har du særlige grunner, kan du tildeles midlertidig bruksrett (en form for tvungen leiekontrakt) til ektefellens hus etter skilsmissen. Den ektefellen som faktisk eier huset og flytter ut, har da krav på at du betaler vanlig markedsleie.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
I forrige paragraf (§ 67) lærte vi at du kan bruke statens makt til å kjøpe boligen fra partneren din, selv om partneren eier den. Men det krever at banken din gir deg et lån på 5 millioner kroner for å betale ham ut.
Hva hvis du har null egenkapital, ingen sjanse for lån, og står på bar bakke med to små barn? Eksen eier huset, og eksen gnir seg i hendene fordi du ikke har råd til paragraf 67. Han regner med å få kaste deg ut.
Da kommer § 68 inn som familiens aller siste forsvarsverk. Domstolen kan ilegge ektefellen din en tvungen, midlertidig bruksrett (leierett) for deg. Det betyr at eksen din forblir eier av huset og han beholder eierskapet. Men dommeren sier: "Barna trenger dette hjemmet mer enn faren sin eierrett. Du, faren, må flytte ut. Mor og barn får bo der på ubestemt tid."
Denne bruksretten er nesten alltid midlertidig. Ofte setter retten en frist på "frem til det yngste barnet har fullført ungdomsskolen", eller til den svake parten har klart å skaffe seg en ny leilighet (noen måneder eller år). Når barna er store, faller retten bort, og huset kan selges.
Hva koster det? Dette er ikke gratis bolig. Det andre avsnittet i loven sier at den ektefellen som kastes ut av sitt eget hus, har krav på betaling fra deg. Du må betale "vanlig markedsleie" – det en fremmed ville betalt på Finn.no. Eier dere huset 50/50, betaler du bare halvparten av markedsleien for den andelen eksen eier. Leien starter å tikke fra den dagen eksen krever betaling skriftlig.
Eksempel
Eksempel · Karis bruksrett
Tom og Kari eier huset 50/50. Etter bruddet bestemmer de at Kari skal bo i huset med de tre små barna i de to neste årene, til de finner en langsiktig løsning. Tom flytter til en hybel og fortsetter å betale sin halvpart av boliglånet på huset Kari bor i. Tre måneder senere sier Tom: "Du må betale meg husleie for å bo i min halvpart av huset, for det står i § 68". Kari blir sjokkert, for hun trodde Tom måtte betale boliglånet uansett. Men loven er klar. Kari må regne ut hva huset koster å leie på markedet (for eksempel 20 000 kr). Siden Tom eier halve, må Kari overføre 10 000 kroner til ham hver måned i husleie, som Tom så bruker for å dekke sine lånekostnader for at Kari bor der. Leien gjelder imidlertid kun fra den dagen Tom stilte kravet.
Vanlige feil
- Å flytte ut fra huset, la partneren bo der gratis i tre år, og deretter forsøke å kreve etterbetalt husleie på 300 000 kr ved skilsmisseoppgjøret. Loven er nådeløs: Husleien løper utelukkende "fra det tidspunktet det blir satt fram krav om det". Før kravet ble fremmet, bodde partneren gratis.
- Å tro at bruksrett gir deg rett til å bo der resten av livet (den er knyttet stramt til akutte behov for barna, og forsvinner når behovet minker).
Hva bør du gjøre?
Hvis du er den som flytter ut, men fremdeles står som eier av halve eller hele huset: Skriv en SMS eller e-post umiddelbart til eksen: "Jeg krever markedsleie for at du bruker min andel av boligen, i henhold til ekteskapsloven § 68. Gjelder fra dags dato." Dette sikrer rettighetene dine. Er dere uenige om hva markedet ville betalt, kontakt to lokale eiendomsmeglere og be om et anslag. Finn snittet av de to.