Ekteskapsloven

§ 5 — Du må fortelle partneren din om alvorlige, smittsomme sykdommer

Har du en smittefarlig sykdom som smitter ved sex? Da må du fortelle kjæresten din det, og dere må få veiledning av lege, før dere kan gifte dere.

Kort svar

Du har lov til å gifte deg selv om du har en seksuelt overførbar, farlig sykdom. Men du har ikke lov til å holde det hemmelig for den du skal gifte deg med. Før dere kan bli gift, må begge to ha vært hos en lege sammen for å få informasjon om smittefaren.

Paragraftekst

Den som lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, kan ikke inngå ekteskap uten at den andre parten er gjort kjent med sykdommen og begge parter har fått muntlig veiledning av en lege om farene ved sykdommen. Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at en lege gir opplysninger til vigsleren om sykdommen eller føres som vitne i en ekteskapssak.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Denne regelen er til for å beskytte helsen til den du skal dele livet med. Loven forbyr deg ikke å gifte deg hvis du er syk. Den forbyr deg bare å føre noen bak lyset.

Hvis du har en alvorlig sykdom som smitter ved sex — for eksempel HIV, syfilis eller hepatitt B — krever staten at du spiller med åpne kort. Før dere sender inn papirene for å gifte dere, må partneren din få vite om diagnosen din.

Deretter må dere to gå til en lege sammen. Legens jobb er ikke å nekte dere å gifte dere, men å gi dere muntlig veiledning. Dere skal få vite hvordan sykdommen smitter, hva risikoen er, og hvordan dere best beskytter dere.

Når dere fyller ut skjemaene til Skatteetaten for å søke om ekteskap (egenerklæringen), må dere krysse av for om noen av dere har en slik sykdom. Har du krysset ja, må dere legge ved en bekreftelse fra legen på at veiledningen faktisk er gitt til dere begge.

Andre ledd i paragrafen er en unntaksregel for leger: Hvis legen vet at du skal gifte deg og prøver å skjule smitten for partneren din, kan legen bryte taushetsplikten sin for å varsle den som skal vie dere.

Eksempel

Eksempel · Jonas og Eva

Jonas og Eva skal gifte seg. Jonas har levd med HIV i flere år. Han går på medisiner og er smittefri, men diagnosen faller likevel under lovens definisjon. Jonas har allerede vært åpen med Eva om dette. Siden de nå skal gifte seg, bestiller de en time hos fastlegen til Jonas. Fastlegen tar en kort prat med dem om diagnosen og fyller ut en attest som bekrefter at de har fått veiledning. Denne attesten sender de inn til Skatteetaten sammen med de andre bryllupspapirene, og får godkjent søknaden om å gifte seg.

Vanlige feil

Å tro at man ikke kan gifte seg fordi man har en seksuelt overførbar sykdom
Å krysse av "nei" på egenerklæringen selv om man har HIV, i frykt for at Skatteetaten vil blande seg
Å tro at herpes eller klamydia omfattes av den strenge legeplikten (regelen retter seg mot de alvorlige, samfunnsfarlige sykdommene)

Hva bør du gjøre?

Når du og partneren din fyller ut "Erklæring fra brudefolkene" på Skatteetatens nettsider, leser dere spørsmålet om smittefarlig sykdom. Gjelder det deg, vær ærlig.

Bestill time hos fastlegen din og ta med partneren. Si at dere skal gifte dere og trenger den lovpålagte veiledningen etter ekteskapsloven § 5. Fastlegen gir dere informasjonen og skriver en kort bekreftelse. Dette dokumentet laster du opp eller sender inn til Skatteetaten.

Dumme spørsmål

Får den som skal vie oss vite om sykdommen min?

Nei, ikke normalt. Vigsleren (presten eller dommeren) får bare en "prøvingsattest" fra Skatteetaten som sier at dere har lov til å gifte dere. Diagnosen din står ikke på den lappen. Det er bare Skatteetaten som behandler egenerklæringen din, og de har streng taushetsplikt.

Hva om jeg smittes en uke før bryllupet?

Du har plikt til å fortelle det til partneren din uansett. Hvis du ikke gjør det, inngår du ekteskapet på falske premisser. Vigsleren trenger ikke nye papirer den siste uken, men helselovgivningen krever at du opplyser om smittefare.

Hvilke sykdommer regnes som farlige her?

Loven lister ikke opp sykdommene, men det gjelder infeksjoner som utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen og som overføres seksuelt. I praksis snakker vi om HIV, hepatitt B, og syfilis.