§ 7. Papirene og bevisene dere må levere før bryllupet
For å bevise at dere har lov til å gifte dere, må dere levere noen bestemte papirer til Skatteetaten. Dette inkluderer en egenerklæring fra hver av dere, bevis på at eventuelle tidligere ekteskap er avsluttet, og en bekreftelse fra to voksne forlovere.
Til bruk for prøvingen av om ekteskapvilkårene er oppfylt, skal brudefolkene skaffe følgende bevis: a. Hver av dem skal legge fram fødselsattest fra folkeregistermyndigheten når prøvingen ikke foretas av folkeregistermyndigheten. Er det vanskelig å skaffe slik attest innen rimelig tid, kan annet tilfredsstillende bevis for navn og alder godtas. b. (Opphevet) c. Er noen av brudefolkene satt under vergemål og det faller innenfor vergens oppdrag å samtykke til ekteskap, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke eller tillatelse til ekteskapet etter § 2 første punktum, jf. andre punktum. d. Brudefolkene skal begge erklære skriftlig på ære og samvittighet at de ikke er så nær beslektet som nevnt i § 3. Ved ekteskap mellom personer nevnt i § 3 første ledd andre punktum eller mellom adoptivbarn og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning, skal brudefolkene i tilfelle legge fram tillatelse av statsforvalteren som nevnt i § 3 første ledd tredje punktum eller andre ledd andre punktum. e. Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har inngått ekteskap eller registrert partnerskap tidligere, eller om han eller hun sitter i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven § 32. I tilfelle skal det legges fram bevis for at det tidligere ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er opphørt ved død eller ved skilsmisse, eller oppløst etter § 24. Bevis for at den tidligere ektefellen eller den registrerte partneren er død, føres som regel ved attest fra en innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet. Kan slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine opplysninger og bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf. arveloven § 84 første ledd. Hører skiftet ikke under norsk tingrett, kan spørsmålet bringes inn for tingrettsdommeren på det stedet der ekteskapsvilkårene prøves. Retten avgjør ved kjennelse om bevisene skal godtas. Kjennelsen kan ankes av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til statsforvalteren, som kan anke kjennelsen. Bevis for at ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er opphørt ved skilsmisse eller oppløst etter § 24, føres ved å legge fram bevillingen eller dommen med attest for at den er endelig. Hvorvidt en utenlandsk skilsmisse skal legges til grunn ved inngåelse av ekteskap her i landet, avgjøres av departementet etter reglene i lov 2. juni 1978 nr. 38 § 4. f. Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang. I tilfelle skal det godtgjøres at den andre parten er gjort kjent med sykdommen, og at begge parter har fått veiledning av lege om farene ved sykdommen. g. Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har eller venter barn med noen annen eller har adoptivbarn. Opplysningsplikten gjelder ikke barn som er adoptert bort. h. En utenlandsk statsborger som ikke er fast bosatt i Norge, skal legge fram dokumentasjon fra myndighetene i sitt hjemland om at det ikke er noe til hinder for at han eller hun inngår ekteskap i Norge, eller dersom slik dokumentasjon ikke kan legges fram, dokumentasjon som viser at han eller hun ikke er registrert som gift eller registrert partner i sitt hjemland. Folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenesteansatt kan gjøre unntak fra kravet i første punktum når særlige grunner taler for det. Departementet gir forskrift om når en utenlandsk statsborger skal anses for å være fast bosatt i Norge. i. Har noen av brudefolkene svart bekreftende på spørsmål som nevnt i bokstav e, f eller g, skal det godtgjøres at den andre av brudefolkene er gjort kjent med dette. j. Hver av brudefolkene skal stille en forlover som skal erklære på ære og samvittighet at han eller hun kjenner parten, og opplyse om parten tidligere har inngått ekteskap eller registrert partnerskap og om brudefolkene er beslektet slik som nevnt i § 3. Forloverne må være myndige. I særlige tilfeller kan statsforvalteren gi samtykke til at ekteskap blir inngått uten forlovere, eller at det bare er én forlover for begge partene. k. Utenlandsk statsborger som skal inngå ekteskap i Norge, må legge fram dokumentasjon som viser at vedkommende har lovlig opphold i riket. l. Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.
Paragraf 7 er selve "smørbrødlisten" over alt dere må sende inn til Skatteetaten for å få lov til å gifte dere. Skatteetaten tar ikke bare ordet deres for at alt er lovlig — dere må signere på at det stemmer, og få andre til å bekrefte det.
Her er det viktigste dere må gjøre:
Egenerklæringene: Begge to må signere et skjema (fysisk eller digitalt) på "ære og samvittighet". Her erklærer dere at dere gifter dere frivillig, at dere ikke er nære slektninger (som søsken), og dere må svare på om dere har noen farlige seksuelt overførbare sykdommer.
Tidligere ekteskap: Har du vært gift før? Da må du bevise at ekteskapet er over. Folkeregisteret vet ofte dette allerede, men noen ganger må du levere skilsmissebevilling eller dødsattest for eks-partneren din. Du må også bekrefte at det økonomiske oppgjøret (skiftet) etter det forrige ekteskapet er påbegynt eller avsluttet.
Forlovere: Hver av dere må velge en forlover. Forloveren har en juridisk funksjon, ikke bare en seremoniell rolle. Deres jobb er å skrive under på et skjema der de bekrefter at de kjenner deg, og oppgir om de vet om du har vært gift før, eller om du er i nær slekt med kjæresten din. Forloverne må være over 18 år.
Utenlandske borgere: Er du ikke norsk, må du levere dokumentasjon fra hjemlandet ditt på at du er ugift (en ekteskapsattest/sivilstandsattest), og bevis på at du har lovlig opphold i Norge.
Hva skjer hvis du gjør feil?
Mangler dere et dokument, vil Skatteetaten sende dere en beskjed og be dere ettersende det. Ekteskapet blir satt på vent. Lyver dere bevisst på egenerklæringen, for eksempel om tidligere ekteskap eller frivillighet, bryter dere loven, noe som kan føre til straff for dokumentfalsk og annulering av ekteskapet.
Kari er norsk og Ali kom opprinnelig fra Tyrkia, men er nå norsk statsborger. Kari har vært gift før. Når de logger inn på Skatteetaten.no, fyller de ut hver sin egenerklæring. Kari krysser av for at hun er skilt, og systemet sjekker at skilsmissen er registrert. Ali krysser av for at han aldri har vært gift. De taster inn personnummeret til sine to venner, som får et varsel i innboksen sin om å logge inn som forlovere. Vennene signerer på at de kjenner Kari og Ali, og bekrefter at de ikke er i slekt. Siden alt gjøres digitalt og Ali er norsk statsborger, trenger de ikke sende inn fødselsattester.
- Å tro at "forlover" bare er en hederstittel — de *må* signere det formelle papiret
- Å velge en 17 år gammel venninne eller lillesøster som forlover (de må være over 18 år)
- Utlendinger som ikke har med seg attest på at de er ugifte fra hjemlandet
Bruk Skatteetatens digitale løsning hvis dere begge har norsk BankID/MinID. Systemet henter automatisk inn fødselsdatoer og navn, og dere slipper å tenke på hvilke skjemaer dere skal fylle ut. Hvis dere må bruke papir, heter skjemaene Q-0150 (egenerklæring) og Q-0151 (forlovererklæring).
Er en av dere utenlandsk statsborger, begynn tidlig. Å skaffe sivilstandsattest fra hjemlandet med riktige stempler og oversettelser kan ta flere måneder.