Ja, man kan gifte seg i Norge uten å være fast bosatt her, men det stilles særlige vilkår når en eller begge parter har svak eller ingen tilknytning til riket. Ekteskapsloven (el.) oppstiller ikke et generelt bostedskrav for å inngå ekteskap, men prøvingsmyndigheten må alltid kontrollere at ekteskapsvilkårene er oppfylt, jf. el. §§ 5 til 7 og kapittel 2. For utenlandske statsborgere uten oppholdstillatelse gjelder dessuten et eget vilkår om lovlig opphold.

Hovedregelen: ingen alminnelig bostedsplikt

Ekteskapsloven knytter ikke retten til å inngå ekteskap til bosted, men til at de materielle vilkårene er oppfylt. Det avgjørende er om partene fyller alderskravet (el. § 1), ikke er i forbudt slektskap (el. § 3), ikke allerede er gift (el. § 4) og at de øvrige vilkårene i kapittel 1 er på plass. Prøvingen av disse vilkårene skjer etter el. kapittel 2, og det er prøvingsmyndigheten – i praksis Skatteetaten – som utsteder prøvingsattest etter el. § 10 før vigsel kan finne sted.

For norske statsborgere og personer som er fast bosatt i Norge, er dette uproblematisk. Spørsmålet blir mer praktisk når en av partene er utenlandsk statsborger uten fast tilknytning til riket, eller når et par bosatt i utlandet ønsker å gifte seg i Norge under et kortere opphold.

Krav om lovlig opphold for utenlandske statsborgere

Et sentralt vilkår følger av el. § 5 a, som krever at en utenlandsk statsborger som ikke er fast bosatt i Norge, må dokumentere lovlig opphold i riket for å kunne inngå ekteskap her. Bestemmelsen ble innført for å motvirke at ekteskapsinngåelse brukes som omgåelse av utlendingslovgivningen, og innebærer at prøvingsmyndigheten skal kontrollere oppholdsgrunnlaget som ledd i prøvingen.

Lovlig opphold kan foreligge på flere grunnlag: gyldig oppholdstillatelse, visumfritt opphold innenfor tillatt periode, eller lovlig opphold etter EØS-regelverket. En person som oppholder seg ulovlig i riket, kan dermed som hovedregel ikke inngå ekteskap i Norge før oppholdsforholdet er brakt i orden. Formålet er å hindre såkalte omgåelsesekteskap og proformaekteskap.

Lovvalg – hvilket lands rett gjelder for vilkårene?

For personer uten norsk tilknytning oppstår spørsmålet om hvilket lands rett som regulerer ekteskapsvilkårene. Etter el. § 7 bokstav h skal en utenlandsk statsborger som hovedregel dokumentere at det ikke er noe til hinder for ekteskapet etter retten i hjemlandet, med mindre vedkommende godtgjør at norsk retts vilkår skal legges til grunn. I praksis innebærer dette at norske myndigheter både kontrollerer de norske vilkårene og krever dokumentasjon på at det ikke foreligger ekteskapshindringer etter hjemlandets rett.

Dette doble vilkårsregimet er praktisk viktig: en person som etter hjemlandets rett er for ung eller allerede gift, vil ikke kunne inngå ekteskap i Norge selv om norske vilkår isolert sett er oppfylt. Motsatt vil norske ufravikelige vilkår – som aldersgrensen på 18 år og forbudet mot bigami – alltid gjelde uavhengig av hjemlandets rett.

Ufravikelige norske vilkår gjelder uansett

Uansett bosted og statsborgerskap gjelder de ufravikelige norske ekteskapsvilkårene. Aldersgrensen på 18 år etter el. § 1 a er absolutt; statsforvalteren har ikke lenger adgang til å gi dispensasjon fra alderskravet. Forbudet mot ekteskap i rett opp- og nedstigende linje og mellom søsken etter el. § 3 gjelder, og fra og med lovendringene som utvider slektskapsforbudet, omfatter forbudet også søskenbarn og nærmere slektninger. Bigamiforbudet i el. § 4 er likeledes ufravikelig.

Disse vilkårene utgjør en del av norsk ordre public og kan ikke settes til side selv om partene er bosatt i utlandet eller giftes etter et annet lands materielle regler. Brudd på vilkårene fører til ugyldighet etter el. § 16, jf. nærmere artikkel 22 og 23.

Praktisk gjennomføring for ikke-bosatte

For et par der ingen er bosatt i Norge, vil prøvingsprosessen i praksis være mer dokumentasjonstung. Prøvingsmyndigheten vil kreve fødselsattester, sivilstandsdokumentasjon, eventuelle skilsmissedokumenter og dokumentasjon på lovlig opphold. Utenlandske dokumenter må ofte legaliseres eller apostilleres og oversettes av autorisert translatør.

Et særskilt praktisk poeng er gyldighetstiden for prøvingsattesten. Etter el. § 10 er attesten gyldig i fire måneder, slik at vigsel må skje innen denne perioden. For par som reiser inn for å gifte seg under et kortere opphold, må prøvingen være ferdigstilt før innreise eller raskt etter ankomst.

Forholdet til vigsel i utlandet ved norsk utenriksstasjon

Norske statsborgere bosatt i utlandet kan i visse tilfeller inngå ekteskap ved norsk utenriksstasjon, der utsendt utenrikstjenestemann har vigselsmyndighet, jf. el. § 12 bokstav c. Også i disse tilfellene gjelder kravet om prøvingsattest og oppfyllelse av de norske ekteskapsvilkårene. Dette er et alternativ for norske borgere som ikke er bosatt i Norge, men som ønsker å gifte seg etter norsk rett. Adgangen er imidlertid snever, og ikke alle utenriksstasjoner har vigselsmyndighet. For par som er bosatt i utlandet uten norsk tilknytning, vil det ofte være mer praktisk å gifte seg etter bostedslandets rett og deretter eventuelt få ekteskapet anerkjent i Norge etter reglene i el. §§ 18 a flg., jf. artikkel 30.

Forholdet til proforma- og omgåelsesekteskap

Kravet om lovlig opphold i el. § 5 a og lovvalgsregelen i el. § 7 bokstav h må ses i sammenheng med det mer generelle hensynet til å motvirke proforma- og omgåelsesekteskap. Prøvingsmyndigheten har en plikt til å avdekke tilfeller der ekteskapsinngåelsen i realiteten har som hovedformål å skaffe oppholdsgrunnlag i Norge. Selv om ekteskapsloven ikke selv inneholder noen generell proformaregel ved selve vigselen, vil utlendingsmyndighetene i etterkant kunne nekte oppholdstillatelse dersom ekteskapet anses som proforma. For par uten fast bosted i Norge er det derfor viktig å være klar over at en gyldig ekteskapsinngåelse i Norge ikke automatisk gir oppholdsrett – de to regelsettene må vurderes hver for seg.

Dokumentasjon og gyldighetstid i praksis

Den praktiske gjennomføringen for ikke-bosatte preges av dokumentasjonskravene. Prøvingsmyndigheten vil typisk kreve fødselsattest, dokumentasjon på sivilstand, eventuelle skilsmisse- eller dødsattester ved tidligere ekteskap, samt dokumentasjon på lovlig opphold for utenlandske statsborgere uten fast bosted. Utenlandske dokumenter må normalt være legalisert eller forsynt med apostille etter Haagkonvensjonen, og oversatt av autorisert translatør. Disse kravene gjør at prøvingen for ikke-bosatte ofte tar lengre tid, og det er derfor viktig å starte prosessen i god tid før den planlagte vigselen, slik at attesten foreligger og fortsatt er innenfor firemånedersfristen i el. § 10 når vigselen finner sted.

Oppsummering

Man kan gifte seg i Norge uten å være bosatt her, men prøvingsmyndigheten må kontrollere at de materielle vilkårene er oppfylt, jf. el. kapittel 1 og 2. For utenlandske statsborgere uten fast bosted i riket gjelder et særskilt krav om lovlig opphold etter el. § 5 a, og det kreves som hovedregel dokumentasjon på at det ikke foreligger ekteskapshindringer etter hjemlandets rett, jf. el. § 7 bokstav h. De ufravikelige norske vilkårene om alder, slektskap og bigami gjelder alltid. For sammenhengen med anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet, se artikkel 29 og 30.