§ 10-1. Ekspropriasjon for kommunikasjonsnett og utstyr
- Departementet kan vedta eller samtykke til ekspropriasjon av rettigheter til eiendom, nett og utstyr.
- Eieren får vederlag ved skjønn, men ikke når formålet er å knytte eiendommen til nettet.
- Private eiere kan i visse tilfeller kreve at nett og utstyr flyttes eller fjernes.
- Plassering nær offentlig vei krever egen tillatelse etter veglova.
§ 10-1. Ekspropriasjon
Ekspropriasjon (tvangsavståelse) betyr at en eier eller bruksrettshaver må gi fra seg rettigheter selv om vedkommende ikke går med på det. Etter denne paragrafen er det departementet som kan vedta ekspropriasjon eller samtykke til det, når det skal plasseres kommunikasjonsnett og utstyr på fast eiendom. Andre ledd utvider dette. For å få til fornuftig ressursbruk kan departementet også ta rettigheter til selve nettet og utstyret, uansett om de tilhører en tilbyder eller andre, og til eiendom som brukes i driften av dem.
Eieren eller den som har bruksrett, skal som hovedregel få vederlag for byrden. Unntaket er når formålet er å koble selve eiendommen til kommunikasjonsnettet. Blir partene ikke enige om beløpet, fastsettes det ved skjønn, som normalt ledes av jordskifteretten. Departementet kan i en enkelt sak bestemme at tingretten skal lede skjønnet i stedet. Skjønnet stanser ikke selve gjennomføringen av vedtaket. Omvendt kan en privat eier eller bruksberettiget kreve at nettet og utstyret flyttes eller fjernes hvis det er nødvendig for å bruke eiendommen hensiktsmessig. Stat og kommune har ikke denne retten. Uenighet avgjøres ved skjønn.
Paragrafen viser til oreigningslova. Reglene i oreigningslova § 5 andre ledd om utsatt iverksetting gjelder også her. Etter den bestemmelsen har en klage på vedtak som utgangspunkt utsettende virkning, med mindre underinstansen eller overinstansen bestemmer noe annet. Det kan bare skje i særlige tilfeller der utsettelse ville gitt urimelig ulempe. Ellers gjelder oreigningslova så langt den passer. Går nettet eller utstyret over, under eller langs en offentlig vei, trengs i tillegg egen tillatelse etter veglova. Departementet kan gi forskrift om når ekspropriasjon kan skje, og om hvor omfattende inngrepet kan være.
Paragrafen åpner kapittelet om tilrettelegging for infrastrukturutbygging. Den står i forbindelse med § 10-2, der Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge en tilbyder med ekspropriasjonsrett å gi andre tilbydere adgang til å dele nettelementer og fasiliteter. De øvrige paragrafene i kapittelet gir andre virkemidler: § 10-3 om tilgang til kabler og fasiliteter i og utenfor bygninger, § 10-4 om småcellebasestasjoner, § 10-5 om infrastruktur for frekvenstjenester og § 10-6 om kartlegging av bredbåndsdekning. Eksempel: En tilbyder må legge kabel over en privat tomt, og eieren sier nei. Departementet kan da vedta ekspropriasjon. Eieren får vederlag for byrden, unntatt hvis formålet er å knytte selve eiendommen til nettet.
- § 5Hvem som kan få myndighet til å gjøre ekspropriasjonsvedtak
- § 10-2Plikt til samlokalisering: dele master og infrastruktur
- § 10-3Tilgang til kabler og fasiliteter i og utenfor bygninger
- § 10-4Småcellebasestasjoner: tilgang til offentlige bygg og anlegg
- § 10-5Deling av infrastruktur for tjenester som bruker frekvenser