§ 10-1. Ekspropriasjon for kommunikasjonsnett og utstyr

Ekomloven·LOV-2024-12-13-76

Kort oppsummert

Departementet kan vedta eller samtykke til ekspropriasjon av rettigheter til eiendom, nett og utstyr.
Eieren får vederlag ved skjønn, men ikke når formålet er å knytte eiendommen til nettet.
Private eiere kan i visse tilfeller kreve at nett og utstyr flyttes eller fjernes.
Plassering nær offentlig vei krever egen tillatelse etter veglova.

Lovteksten ordrett

§ 10-1. Ekspropriasjon

Departementet kan fatte vedtak om eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom for plassering av elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon.

For å sikre en hensiktsmessig bruk av ressurser som brukes eller kan brukes til elektronisk kommunikasjon, kan departementet fatte vedtak om eller samtykke til ekspropriasjon av tilbyders eller andres eiendomsrett eller bruksrett til elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon. I denne sammenheng kan departementet også vedta eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom som brukes i driften av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsutstyr.

Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket antas å påføre eieren eller den bruksberettigete. Dette gjelder likevel ikke dersom formålet er å knytte eiendommen til elektronisk kommunikasjonsnett. Vederlaget fastsettes ved skjønn, med mindre partene blir enige. Skjønnet styres av jordskifteretten. Departementet kan likevel fatte vedtak for den enkelte sak om at skjønnet skal styres av tingretten. Skjønnet har ikke utsatt iverksetting for gjennomføringen av ekspropriasjonsvedtaket.

Eier eller bruksberettiget som ikke er et organ for stat eller kommune, kan kreve at elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon flyttes eller fjernes fra eiendommen dersom dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen eller bruksretten. Ved manglende enighet skal kravet avgjøres ved skjønn. Det samme gjelder eventuelle krav om tilbakebetaling av vederlag mottatt etter tredje ledd i forbindelse med krav om flytting eller fjerning.

Bestemmelsene om utsatt iverksetting etter oreigningslova § 5 andre ledd gjelder for ekspropriasjon etter loven her. For øvrig gjelder oreigningslovas bestemmelser så langt de passer.

Det kreves særskilt tillatelse etter veglova for å plassere elektronisk kommunikasjonsnett eller utstyr for elektronisk kommunikasjon over, under, langs eller nær offentlig vei.

Departementet kan gi forskrift om når ekspropriasjon etter denne bestemmelsen kan skje, og om inngrepets omfang.

Kilde: Lovdata — Ekomloven § 10-1

Hva betyr dette?

Ekspropriasjon (tvangsavståelse) betyr at en eier eller bruksrettshaver må gi fra seg rettigheter selv om vedkommende ikke går med på det. Etter denne paragrafen er det departementet som kan vedta ekspropriasjon eller samtykke til det, når det skal plasseres kommunikasjonsnett og utstyr på fast eiendom. Andre ledd utvider dette. For å få til fornuftig ressursbruk kan departementet også ta rettigheter til selve nettet og utstyret, uansett om de tilhører en tilbyder eller andre, og til eiendom som brukes i driften av dem.

Eieren eller den som har bruksrett, skal som hovedregel få vederlag for byrden. Unntaket er når formålet er å koble selve eiendommen til kommunikasjonsnettet. Blir partene ikke enige om beløpet, fastsettes det ved skjønn, som normalt ledes av jordskifteretten. Departementet kan i en enkelt sak bestemme at tingretten skal lede skjønnet i stedet. Skjønnet stanser ikke selve gjennomføringen av vedtaket. Omvendt kan en privat eier eller bruksberettiget kreve at nettet og utstyret flyttes eller fjernes hvis det er nødvendig for å bruke eiendommen hensiktsmessig. Stat og kommune har ikke denne retten. Uenighet avgjøres ved skjønn.

Paragrafen viser til oreigningslova. Reglene i oreigningslova § 5 andre ledd om utsatt iverksetting gjelder også her. Etter den bestemmelsen har en klage på vedtak som utgangspunkt utsettende virkning, med mindre underinstansen eller overinstansen bestemmer noe annet. Det kan bare skje i særlige tilfeller der utsettelse ville gitt urimelig ulempe. Ellers gjelder oreigningslova så langt den passer. Går nettet eller utstyret over, under eller langs en offentlig vei, trengs i tillegg egen tillatelse etter veglova. Departementet kan gi forskrift om når ekspropriasjon kan skje, og om hvor omfattende inngrepet kan være.

Paragrafen åpner kapittelet om tilrettelegging for infrastrukturutbygging. Den står i forbindelse med § 10-2, der Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge en tilbyder med ekspropriasjonsrett å gi andre tilbydere adgang til å dele nettelementer og fasiliteter. De øvrige paragrafene i kapittelet gir andre virkemidler: § 10-3 om tilgang til kabler og fasiliteter i og utenfor bygninger, § 10-4 om småcellebasestasjoner, § 10-5 om infrastruktur for frekvenstjenester og § 10-6 om kartlegging av bredbåndsdekning. Eksempel: En tilbyder må legge kabel over en privat tomt, og eieren sier nei. Departementet kan da vedta ekspropriasjon. Eieren får vederlag for byrden, unntatt hvis formålet er å knytte selve eiendommen til nettet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i ekomloven →