§ 10-3. Tilgang til kabler og fasiliteter i og utenfor bygninger
- Myndigheten kan pålegge netteiere å gi tilgang til kabler og fasiliteter når parallell utbygging er umulig eller ulønnsom.
- I særlige tilfeller kan plikten utvides lenger ut i nettet.
- Myndigheten kan sette vilkår, blant annet om pris med rimelig fortjeneste.
- Unntak gjelder for rene grossisttilbydere som gir åpen tilgang, med mindre nettet har fått offentlig tilskudd.
§ 10-3. Tilgang til nett og tilhørende fasiliteter i og utenfor bygninger
- de økonomiske eller fysiske hindringene forbundet med å duplisere infrastruktur er omfattende og vedvarende, og
- hindringene motvirker bærekraftig konkurranse og gir betydelig dårligere tjenester eller tjenestetilbud, eller betydelig høyere priser for sluttbrukerne.
- fysisk og virtuell tilgang til nettelementer og tilhørende fasiliteter
- offentliggjøring og standardtilbud
- ikke-diskriminering, og
- pris og fordeling av kostnader, inklusiv en rimelig fortjeneste, som kan ta høyde for risiko.
- Tilbyder er kun aktiv i grossistmarkedet og tilbyr andre tilbydere en likeverdig alternativ mulighet til å nå sluttbrukere ved å gi tilgang til nett med svært høy kapasitet på rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår. Dette gjelder likevel ikke dersom nettet er finansiert med offentlig tilskudd.
- Utvidelse av tilgangsplikten kan være til skade for utbyggingen av nye nett, særlig der slik utbygging skjer gjennom små, lokale prosjekter.
Paragrafen lar Nasjonal kommunikasjonsmyndighet tvinge fram tilgang til eksisterende infrastruktur. Vilkåret er at det ikke er fysisk mulig eller ikke lønner seg å bygge et parallelt nett. Da kan myndigheten pålegge tilbydere, eiere og andre som rår over nettet å gå med på rimelige forespørsler om å avtale tilgang til kabler og fasiliteter inne i bygninger, eller fram til det første punktet utenfor bygningen der nettet kan kobles til.
I særlige tilfeller kan plikten strekke seg lenger ut i nettet, til et punkt som gir den som ber om tilgang nok sluttbrukere til å tjene penger på tilbudet. Myndigheten skal blant annet vurdere om hindringene for å bygge eget nett er store og varige, om de svekker konkurransen, og om de gir sluttbrukerne dårligere tilbud eller høyere priser.
Myndigheten kan sette vilkår for tilgangen, for eksempel om standardtilbud, likebehandling og pris. Prisen kan inkludere en rimelig fortjeneste som tar høyde for risiko.
Den utvidede plikten skal ikke pålegges hvis et av unntakene i fjerde ledd gjelder. Det ene er at tilbyderen bare selger til andre tilbydere (grossistmarkedet) og gir dem adgang til sitt nett med svært høy kapasitet, på rettferdige og rimelige vilkår uten forskjellsbehandling. Dette unntaket gjelder ikke hvis nettet er bygd med offentlig tilskudd. Det andre er at utvidelsen kan skade utbyggingen av nye nett, særlig små lokale prosjekter. Myndigheten kan utvide det første unntaket til også å gjelde tilbydere som gir slik tilgang på tilsvarende vilkår.
Paragrafen gjelder tilgang til nettet i og utenfor bygninger. § 10-2 gjelder derimot deling mellom tilbydere med ekspropriasjonsrett, og § 10-4 gjelder tilgang til offentlige bygg for småcellebasestasjoner. Departementet kan gi forskrift om tilgangsplikt, også om pris. § 14-3 om konsultasjonsprosedyre, § 14-4 om instruksjonsadgang og § 15-12 om overtredelsesgebyr henviser alle til denne paragrafen.
Eksempel: En tilbyder vil nå kundene i en bygning, men det er hverken mulig eller lønnsomt å legge egne kabler dit. Myndigheten kan da pålegge den som rår over kablene i bygningen, å gå med på en rimelig forespørsel om avtale om tilgang.
- § 10-2Plikt til samlokalisering: dele master og infrastruktur
- § 10-4Småcellebasestasjoner: tilgang til offentlige bygg og anlegg
- § 14-3Konsultasjon med ESA og BEREC før Nkom fatter markedsvedtak
- § 14-4Departementets adgang til å instruere Nkom
- § 15-12Overtredelsesgebyr etter ekomloven