Eierseksjonsloven

§ 13 — Hva inneholder kommunens vedtak?

Har kommunen sagt ja til å seksjonere? Slik ser det offisielle vedtaket ut, og dette er det som nå låses fast for all fremtid.

Kort svar

Når kommunen godkjenner seksjoneringen, lager de et offisielt vedtak. Dette dokumentet låser fast nøyaktig hvor leilighetene dine starter og slutter, om det er en bolig eller butikk, hva seksjonsnummeret er, og hvilken sameiebrøk den har. Kommunen stempler tegningene dine, og fører alt inn i matrikkelen.

Paragraftekst

Kommunens vedtak om seksjonering skal omfatte avgrensningen av de enkelte bruksenhetene, de enkelte bruksenhetenes formål og seksjonenes nummer og sameiebrøk. Kommunen skal utarbeide en endelig situasjonsplan og endelige plantegninger med innhold som nevnt i § 11, og planen og tegningene skal være vedlegg til seksjoneringsvedtaket. Kommunen skal føre seksjonene inn i matrikkelen straks seksjoneringsvedtaket foreligger. En bruksenhet som skal omfatte ubebygde deler, kan ikke registreres i matrikkelen før det er holdt oppmålingsforretning for grensene for utearealet etter matrikkellova. Departementet kan gi forskrift om innholdet i seksjoneringsvedtaket og om blanketter som kommunen skal bruke. Kommunen kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å løse oppgaver etter loven her.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 13 handler om "fasiten". Når du sendte inn søknaden din (etter § 11), kom du bare med et forslag til hvordan bygget skulle deles opp. Når kommunen gjør jobben sin og fatter vedtaket, omgjøres forslaget ditt til varig, juridisk fakta.

Selve vedtaket er et dokument som bekrefter fire ting: 1. Avgrensning: Nøyaktig hvor leiligheten din fysisk er i bygget. Kommunen stempler og godkjenner plantegningene som viser grensene (veggene). 2. Formål: Står det boligseksjon, er det forbudt å drive butikk der. Står det næringsseksjon, er det forbudt å bo der. 3. Seksjonsnummer: Identiteten til boligen din (for eksempel Seksjonsnummer 4). 4. Sameiebrøk: Akkurat hvor stor eierandel boligen representerer (for eksempel 110/1000).

Straks dette papiret er signert, må kommunen registrere de nye leilighetene i "matrikkelen" (Norges offisielle eiendomsregister).

Hvis du har søkt om at seksjon 1 skal ha sin egen eksklusive hageflekk utendørs (ubebybygd del), krever loven at kommunens landmåler fysisk har vært ute og målt opp disse grensene før de fører seksjonen inn i matrikkelen.

Loven gir også kommunen rett til å slå opp i Folkeregisteret for å sjekke navn og adresser underveis i saksbehandlingen.

Eksempel

Eksempel · Sara og den endelige plantegningen

Sara har søkt om å dele huset sitt i tre. I søknaden hadde hun markert gangen i første etasje som en del av leilighet 1. Kommunen ser at gangen er nødvendig for at leilighet 2 skal komme seg ned til kjelleren. Kommunen retter derfor opp i tegningen, markerer gangen som fellesareal, og fatter seksjoneringsvedtaket med den rettede plantegningen som vedlegg. Det er nå *kommunens* endelige tegning som gjelder juridisk. Gangen tilhører fellesskapet, selv om Saras opprinnelige forslag sa noe annet.

Vanlige feil

Å tro at plantegningene fra prospektet da du kjøpte, gjelder over kommunens stemplede tegninger (vedtakstegningene er alltid fasiten)
Å endre brøken i vedtektene senere uten å søke kommunen om "reseksjonering" (vedtaket låser brøken)
Å glemme at utendørsområder må måles opp formelt av kommunen hvis de skal knyttes til én bestemt leilighet

Hva bør du gjøre?

Når du mottar vedtaket fra kommunen i posten eller i Altinn: Se over det med det samme. Se på de stemplede tegningene kommunen har lagt ved. Sjekk at rød og blå strek går nøyaktig der de skal gå. Sjekk at brøken er riktig regnet ut.

Mener du kommunen har gjort en feil i vedtaket — for eksempel gitt seksjonen din næringsformål når du søkte om bolig — har du kort frist (normalt 3 uker) til å klage på vedtaket før det låses fast i registrene.

Dumme spørsmål

Hva er matrikkelen?

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom. Det inneholder informasjon om grenser, areal, bygninger og adresser. Kartverket styrer den, men kommunene fører inn opplysningene. Seksjoneringen må inn i matrikkelen først, for at Kartverket deretter kan tinglyse rettighetene i "Grunnboken".

Må kommunen komme hjem til meg for å måle opp hagen?

Ja, hvis du ønsker at en del av utendørsarealet (hagen/innkjørselen) skal registreres som en eksklusiv del av din eierseksjon, må kommunen avholde en "oppmålingsforretning". De setter da ned offentlige grensemerker (bolter i fjellet/asfalten eller rør i bakken) slik at grensene er nøyaktige for all fremtid.

Hvorfor ser de i Folkeregisteret?

Kommunen trenger noen ganger å sjekke om den som søker faktisk er rett person, eller bekrefte identiteter knyttet til saken. Denne paragrafen fjerner taushetsplikten slik at de får tilgang til informasjonen de trenger for å få papirene riktig.