§ 2-8. Krav til eierne av et eiendomsmeglingsforetak

Eiendomsmeglingsloven·LOV-2007-06-29-73

Kort oppsummert

Eiere med ti prosent eller mer, eller stor innflytelse, må være egnet til å sikre forsvarlig drift.
Kjøp av en stor eierandel må meldes til Finanstilsynet på forhånd.
Ny melding trengs ved oppkjøp opp til tjue, trettitre eller femti prosent.
Tilsynet skal nekte ervervet hvis erververen ikke er egnet.

Lovteksten ordrett

§ 2-8. Aksjeeierstruktur

(1) Eier av betydelig eierandel i eiendomsmeglingsforetak, jf. § 2-1 første ledd nr. 1, skal være egnet til å sikre at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og god meglerskikk. Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen i selskapet. Like med vedkommende eiers egne aksjer regnes aksjer som eies av dennes nærstående. Med nærstående menes i denne bestemmelsen personer som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-5.

(2) Erverv av betydelig eierandel i eiendomsmeglingsforetak kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Finanstilsynet.

(3) Melding til Finanstilsynet skal også sendes før økning av eierandel som medfører at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent.

(4) Finanstilsynet skal innen tre måneder fra den dag som melding etter annet og tredje ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom erververen ikke oppfyller vilkårene i første ledd.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om plikten for eiendomsmeglingsforetak til å gi melding om foretakets eiere.

Kilde: Lovdata — Eiendomsmeglingsloven § 2-8

Hva betyr dette?

Paragrafen stiller krav til dem som eier en stor del av et eiendomsmeglingsforetak. Slike eiere må være skikket til å sørge for at foretaket følger regelverket og god meglerskikk. Som stor eier regnes den som har ti prosent av aksjekapitalen eller stemmene. Det samme gjelder den som på andre måter kan styre selskapet i betydelig grad. Eierskapet kan være direkte eller gå gjennom andre ledd. Aksjer som personer nær eieren har, legges sammen med eierens egne. Hvem som er nærstående, avgjøres etter en annen lov.

Den som vil kjøpe seg opp til en stor eierandel, må først sende melding til Finanstilsynet. Kjøpet kan ikke gjennomføres før meldingen er sendt. Meldeplikt gjelder også når en eier øker andelen sin slik at den når tjue, trettitre eller femti prosent. Tilsynet har tre måneder fra meldingen kom inn. Er kjøperen ikke skikket etter første ledd, skal tilsynet nekte ervervet. Eksempel: en kjøper vil overta en stor aksjepost i et meglerforetak. Kjøperen melder fra på forhånd, og tilsynet vurderer om vedkommende er egnet til å sikre forsvarlig drift. Svaret avgjør om kjøpet kan gjennomføres.

Eierkravet er ett av flere krav til et foretak som vil drive eiendomsmegling. Finanstilsynet kan gi tillatelse til foretak som oppfyller kravene i §§ 2-4 til 2-9, og kan sette vilkår for tillatelsen. Nabobestemmelsene gjelder blant annet foretaksform (§ 2-4), fast kontorsted (§ 2-5), økonomi (§ 2-6), sikkerhetsstillelse (§ 2-7) og ledelsen (§ 2-9). Tilsynet vurderer dermed både foretaket og menneskene bak det. Hvem som i det hele tatt kan megle, er regulert i § 2-1: foretak med tillatelse og advokater med bevilling og stilt sikkerhet. Bestemmelsen om tilbakekall av tillatelse, § 8-2, viser tilbake hit.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om foretakets plikt til å melde fra om hvem som eier det.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i eiendomsmeglingsloven →