§ 1-3. Fristdagen ved dødsbo og selskapsoppløsning

§ 1-3 fyller ut fristdagsreglene for tre situasjoner som ikke dekkes av §§ 1-1 og 1-2: dødsbo, tvangsoppløsning og avvikling av selskaper. Ved offentlig skifte av et dødsbo som ikke kan dekke gjelden (insolvent dødsbo), er fristdagen dagen skyldneren døde. Var det i gang en gjeldsforhandling da dødsfallet inntraff, brukes i stedet fristdagsregelen for gjeldsforhandling i § 1-1. For tvangsoppløsning av aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak er fristdagen dagen Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret kunngjorde saken i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, jf. aksjeloven § 16-16 og allmennaksjeloven § 16-16. Skjer avvikling av slike selskaper i stedet, er fristdagen dagen tingretten besluttet å overta ansvaret for avviklingen.

Tvangsoppløsning etter aksjeloven § 16-15 og allmennaksjeloven § 16-15 skjer når tingretten ved kjennelse beslutter å oppløse et selskap som ikke har fulgt lovens krav – for eksempel når selskapet mangler et lovlig styre eller ikke har sendt inn årsregnskap i tide. Etter aksjeloven § 16-16 og allmennaksjeloven § 16-16 skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret først varsle selskapet og gi en frist til å rette opp forholdet, før saken kunngjøres dersom fristen ikke overholdes. Det er denne kunngjøringen § 1-3 knytter fristdagen til. For samvirkeforetak gjelder en tilsvarende løsning etter samvirkelova § 141. Avvikling etter aksjeloven § 16-14 og allmennaksjeloven § 16-14 er noe annet: der overtar tingretten selv ansvaret for avviklingen når særlige grunner tilsier det, blant annet fordi selskapet ikke er meldt endelig oppløst et år etter en tidligere oppløsningsmelding. Etter samvirkelova § 140 gjelder samme løsning for samvirkeforetak.

§ 1-3 utfyller § 1-1 om fristdagen ved gjeldsforhandling og § 1-2 om fristdagen ved konkurs; til sammen dekker de tre bestemmelsene alle måtene et bo kan bli åpnet på. Definisjonen av åpningstidspunkt i § 1-4 bygger på de samme skillene. § 1-3 må også ses i sammenheng med § 1-6, som fastsetter at de øvrige reglene om kreditorbeslag i loven gjelder likt uansett hvilken av prosessene i §§ 1-1 til 1-3 som er brukt.