§ 1-4. Åpningstidspunktet for bobehandling

§ 1-4 definerer når en bobehandling regnes som åpnet – et annet tidspunkt enn fristdagen, selv om de ofte faller sammen. For gjeldsforhandling og forhandling om tvangsakkord er åpningstidspunktet datoen begjæringen kom inn til tingretten. For konkurs er åpningstidspunktet i stedet datoen retten avsa kjennelse om å åpne konkursen, altså et senere tidspunkt enn når begjæringen ble sendt inn. Ved offentlig skifte av et insolvent dødsbo regnes bobehandlingen som åpnet fra dødsfallet. Paragrafen definerer også «en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling» som en gjeldsforhandling der fristdagen i en etterfølgende konkurs følger særregelen i § 1-2 annet ledd.

Skillet mellom fristdag og åpningstidspunkt har betydning fordi loven bruker begge begrepene til ulike formål gjennom kapittel 1. Fristdagen etter §§ 1-1 til 1-3 er skjæringspunktet loven bruker for å plassere tidligere hendelser i tid, mens åpningstidspunktet etter § 1-4 markerer når selve bobehandlingen formelt regnes som åpnet. At konkursens åpningstidspunkt er kjennelsesdatoen og ikke datoen begjæringen kom inn, betyr at det kan gå en periode – fra begjæringen sendes til retten avgjør saken – hvor fristdagen etter § 1-2 allerede er fastsatt, mens boet ennå ikke formelt er åpnet etter § 1-4.

§ 1-4 viser tilbake til definisjonene av fristdag i §§ 1-1 til 1-3: første til fjerde ledd gjenspeiler nøyaktig de samme situasjonene – gjeldsforhandling, tvangsakkord, konkurs og dødsbo – som de tre foregående paragrafene regulerer fristdagen for. Sjette ledd, om en «umiddelbart forutgående gjeldsforhandling», henter sitt innhold direkte fra § 1-2 annet ledd, som bestemmer at fristdagen i en konkurs kan flyttes tilbake til en tidligere gjeldsforhandling i visse tilfeller. § 1-4 er dermed et verktøy som brukes til å lese resten av kapittel 1, og indirekte også § 1-6 om lovens virkeområde, som skiller mellom de samme boformene.