§ 141. Tvangsoppløsning av samvirkeforetak ved tingrettens beslutning

Samvirkelova·LOV-2007-06-29-81

Kort oppsummert

Tingretten oppløser foretaket ved beslutning i fem typer tilfeller, hvis ikke årsmøtet selv vedtar oppløsning.
Typiske grunner er manglende revisor eller styre, eller at regnskap ikke er levert i tide.
Oppløsning etter vedtektene krever at et medlem har krevd det og årsmøtet har latt være å vedta det.
Foretaket får varsel og frister før saken går til tingretten.

Lovteksten ordrett

§ 141. Oppløysing etter orskurd frå tingretten

(1) Dersom ikkje årsmøtet vedtek oppløysing, skal tingretten ved orskurd vedta foretaket oppløyst i desse tilfella:

når foretaket skal løysast opp som følgje av føresegner i lov eller vedtekter,
når foretaket ikkje har meldt til Foretaksregisteret eit styre som fyller dei vilkåra som følgjer av føresegnene gitt i eller i medhald av lov,
når foretaket etter lova skal ha dagleg leiar, og ikkje har meldt til Foretaksregisteret ein dagleg leiar som fyller dei vilkåra som er fastsette i lov,
når foretaket er revisjonspliktig etter revisorlova og ikkje har meldt til Foretaksregisteret ein revisor som fyller dei vilkåra som er fastsette i lov,
når årsrekneskap, årsmelding og revisjonsmelding som foretaket skal sende til Rekneskapsregisteret etter rekneskapslova § 8-2, ikkje er innsende innan seks månader etter fristen for slik innsending, eller når Rekneskapsregisteret når fristen er ute, ikkje kan godkjenne det innsende materialet som årsrekneskap, årsmelding og revisjonsmelding.

(2) Retten kan berre vedta foretaket oppløyst som følgje av føresegner i vedtektene når ein medlem har sett fram krav om det og årsmøtet har lete vere å gjere vedtak om oppløysing etter § 127.

Kilde: Lovdata — Samvirkelova § 141

Hva betyr dette?

Paragrafen sier når tingretten skal oppløse et samvirkeforetak ved beslutning i stedet for at årsmøtet gjør det. Vilkåret er at årsmøtet ikke selv vedtar oppløsning. Loven peker ut fem situasjoner. Noen gjelder at foretaket mangler ledelse eller kontroll som loven krever, for eksempel en revisor eller et styre som oppfyller kravene. En annen gjelder regnskapene: er årsregnskap, årsmelding og revisjonsmelding ikke sendt til Regnskapsregisteret innen seks måneder etter fristen, kan retten oppløse foretaket. Det samme gjelder hvis registeret ikke kan godkjenne det som er sendt inn. Den femte situasjonen er at foretaket etter lov eller vedtekter skal oppløses.

Når oppløsningen bygger på vedtektene, er terskelen høyere. Retten kan da bare oppløse foretaket hvis et medlem har krevd det og årsmøtet har latt være å vedta oppløsning etter § 127. Etter § 127 skal årsmøtet, når det foreligger forhold som etter vedtektene eller loven skal føre til oppløsning, vedta oppløsning så snart som mulig, med flertall av de avgitte stemmene. Årsmøtet kan ikke vedta oppløsning etter at tingretten har oppløst foretaket etter § 141.

Tingretten griper ikke inn uten videre. Etter § 142 skal Foretaksregisteret (eller Regnskapsregisteret i regnskapssaker) først sende foretaket varsel, og foretaket får en måned til å rette opp forholdet. Rettes det ikke, kunngjøres varselet på nytt med en ny frist. Først når også den er ute, varsles tingretten etter § 143. Foretaket avvikles deretter etter § 144, etter konkursloven og dekningsloven.

Til forskjell fra § 140, der tingretten overtar en avvikling som allerede pågår, handler § 141 om at retten selv fastslår oppløsningen. § 139 lar årsmøtet omgjøre en oppløsning, med egne regler når den skyldes lov eller vedtekter.

Eksempel: Et foretak som har revisjonsplikt, melder ikke inn noen revisor. Foretaksregisteret sender varsel med en måneds frist. Rettes ikke forholdet, kunngjøres varselet på nytt. Til slutt varsles tingretten, som kan oppløse foretaket.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i samvirkelova →