§ 1-2. Fristdagen ved konkurs
- Fristdagen ved konkurs er som hovedregel datoen konkursbegjæringen kom inn til tingretten.
- Har det vært en gjeldsforhandling rett forut, kan fristdagen i stedet settes til datoen gjeldsforhandlingen ble begjært.
- Dør skyldneren i et dødsbo hvor solvensen er usikker, blir dødsdagen fristdagen.
- En tidligere konkursbegjæring som ble trukket eller avvist, kan gi en enda tidligere fristdag hvis ny begjæring kommer innen tre uker.
§ 1-2. Fristdagen ved konkurs
- konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at en tidligere begjæring om gjeldsforhandling ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist eller forkastet,
- gjeldsforhandlingen er gått over til konkurs i samsvar med lov om gjeldsforhandling og konkurs § 57,
- konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at gjeldsforhandlingen ble rettskraftig innstilt eller avsluttet,
- skyldneren dør under gjeldsforhandlingen.
§ 1-2 bestemmer hvilken dato som blir fristdagen (skjæringsdatoen loven bruker til å beregne tilbakevirkende frister og virkninger) når noen åpner konkurs. Hovedregelen er enkel: fristdagen er datoen tingretten mottok den konkursbegjæringen som til slutt førte frem. Men loven har flere unntak som flytter fristdagen bakover i tid. Har konkursen sammenheng med en gjeldsforhandling som gikk forut, kan fristdagen i stedet knyttes til det tidligere tidspunktet gjeldsforhandlingen ble begjært – for eksempel når gjeldsforhandlingen endte i konkurs, eller når konkursbegjæringen kom inn kort tid etter at gjeldsforhandlingen ble avsluttet. Dør skyldneren under et dødsbo hvor det er uklart om vedkommende kunne dekke gjelden, regnes dødsdagen som fristdag, med mindre andre regler i paragrafen gir en enda tidligere dato. Har en tidligere konkursbegjæring blitt trukket eller avvist, og en ny begjæring kommer inn kort tid etterpå, kan fristdagen likevel settes til datoen for den første begjæringen.
I praksis må man først sjekke om det har vært en gjeldsforhandling knyttet til samme sak. Har gjeldsforhandlingen gått over i konkurs, eller kom konkursbegjæringen inn kort tid etter at gjeldsforhandlingen ble avsluttet eller en tidligere begjæring falt bort, er det datoen for gjeldsforhandlingsbegjæringen som avgjør fristdagen, ikke datoen for selve konkursåpningen. Dette skiller § 1-2 fra § 1-1, som bare regulerer fristdagen når gjeldsforhandling er den eneste prosessen som pågår. Har skyldneren dødd før konkursen ble åpnet, må man også vurdere om § 1-3 heller skal brukes, siden den gjelder offentlig skifte av dødsbo.
§ 1-2 henger sammen med de øvrige fristdagsreglene i kapittel 1. § 1-1 fastsetter fristdagen når bare gjeldsforhandling er begjært, mens § 1-3 fastsetter fristdagen ved offentlig skifte av insolvent dødsbo. Paragrafen om tidspunktet for åpning av bobehandlingen, § 1-4, viser tilbake til fristdagsreglene her. § 1-2 står også ved siden av § 1-5, som definerer hvem som regnes som skyldnerens nærstående etter loven. Til sist er § 1-2 en del av bakgrunnen for lovens virkeområde i § 1-6, som viser at kreditorbeslag omfatter både utlegg, gjeldsforhandling, konkurs og skifte av dødsbo som ikke kan dekke gjelden.