§ 1-2. Salg og bortfeste av bygdeallmenningsgrunn
- Grunnen i en bygdeallmenning kan normalt ikke selges eller festes bort.
- Unntak gjelder blant annet oppdyrking, drift av allmenningen og tomter til bolig og fritidshus.
- Boligtomter og fritidstomter skal som hovedregel festes bort, ikke selges.
- Ved ekspropriasjon kan salg likevel skje dersom bruksrettene ikke rammes vesentlig, eller de berørte eierne samtykker.
§ 1-2. Salg og bortfeste
- Oppdyrking, herunder dyrking av kulturbeite.
- Formål som står i forbindelse med driften av allmenningen eller med virksomhet som allmenningen deltar i.
- Fremme av allmennyttige tiltak innen det bygdelag allmenningen tilligger.
- Tomter for oppføring av boliger og fritidshus. Som hovedregel kan slike tomter bare festes bort, og bare i særlige tilfelle selges.
Utgangspunktet i bygdeallmenningsretten er at selve grunnen i allmenningen skal forbli en felles ressurs, og ikke omsettes som vanlig eiendom. Derfor slår bestemmelsen fast et generelt forbud mot å selge eller feste bort grunn i en bygdeallmenning. Fra dette utgangspunktet gjør paragrafen unntak for noen bestemte formål. Det kan blant annet gis fra seg mindre parseller til oppdyrking, eller til tiltak som henger sammen med driften av allmenningen. Tomter til bolig og fritidshus er et eget unntak, men her er hovedregelen at grunnen bare skal festes bort - salg av slike tomter forutsetter at forholdene er spesielle. Paragrafens tredje ledd åpner i tillegg for salg når det alt er besluttet at grunn skal eksproprieres, forutsatt at avståelsen ikke går vesentlig ut over bruksrettene, eller at de bruksberettigede eierne har gitt sitt samtykke.
Et eksempel: en bruksberettiget grunneier ønsker å sette opp et fritidshus på et areal som ligger til allmenningen. Fordi tomter til fritidshus som hovedregel bare kan festes bort, vil allmenningsstyret normalt tilby en festekontrakt fremfor å selge tomten. Skal styret i stedet selge, må saken regnes som et særtilfelle - for eksempel fordi festeordningen ikke lar seg gjennomføre i praksis for den aktuelle tomten.
Bestemmelsen henger tett sammen med definisjonen av bygdeallmenning i § 1-1, som avgjør hvilke arealer reglene gjelder for. At grunnen ikke fritt kan omsettes, ses også i lys av at den heller ikke kan pantsettes etter § 1-3 - grunnen skal med andre ord ikke kunne brukes som sikkerhet for gjeld eller skifte eier på vanlig måte. Jordskifte etter § 1-4 og sammenslåing av allmenninger etter § 1-5 er egne, lovregulerte unntak fra tanken om at allmenningsgrunnen skal ligge fast, på samme måte som innlemmelse av ervervet eiendom etter § 1-6 er en motsatt bevegelse, hvor ny grunn tas inn i allmenningen. Paragrafen viser dessuten selv til § 6-8, som gir eieren av et seterhus en viss rett til å selge huset til fritidsformål når retten til opptatt seter er falt bort; denne retten gjelder ved siden av og uavhengig av grunnforbudet i paragrafen her.